|
|
|
|
|
|
|
Fra uke til uke 2010
Uke 9 Edvin kom hjem fra jobb etter en tur, han ble sykemeldt pga av kraftig forkjølelse og hoste. Ikke noe særlig å gå blandt gjester på Hurtigruten i den tilstanden. Her hjemme ble det stormende jubel da pappa kom hjem, alle skulle hilse først.
Mandags kvelden var i på hundeklubben sin miljøtrening, Orkdal Hundeklubb. Malin hadde med seg Molo og jeg Lillebil. Virkelig en trivelig stund med masse latter, og nyttige tips. Molo var ekstremt dyktig på innkalling, det var fordi Malin hadde noen ekstra gode godbiter. Onsdag kveld var det møte i FAU på skolen, og nå er vi i gang med forberedelsene til den årlige Kulturkvelden skolen arrangerer. Vi låner kinosalen i kulturhuset, pga av stor interesse må vi kjøre forestillingen over to kvelder. Maria skal spille bass og danse, så hun er virkelig i øvings modus nå. Jeg gleder meg virkelig til å se ungdommene. Torsdag
kveld var Lillebil og jeg på valpekurs i regi av
Retrieverklubben, morro med mange hoppende "Labbiser". Jeg
kan vel ikke påstå at Lillebil hopper noe mindre, så
en kan si at hele kurset var fult av hoppende valper. Dyktig
instruktør kan vel bidra til at det blir noe mindre hopping ved
kursets Vi har også vært på turer, fint vær helt frem til helgen og vi koser oss i marka. Alle hundene er i fin form, og elsker snø og pinner.
Temperaturen har vært noe variabel, så enkelte dager har vi hatt problemer med klabber på Clumberne. Minkspray ser ut til å funke bra, bare vi husker å ha det på da!
Vi skulle egentlig ha vært på utstilling på Hamar i helga men på grunn av at blodprøven viste at det var tid for paring ble vi hjemme. Nå venter vi i spenning på om Emma og Kalle blir foreldre først i mai.  Syng, syng ............. Sofus lurer på om han bli "onkel" i mai ?!!!
Uke 8 Atter en uke med fantastisk vær, sol og kuldegrader. Da det er løpetid på tre tisper her blir det lagt opp til en guttetur og en jentetur pr dag. God mosjon for matmor. Det har jo vært vinterferie denne uka og Marit venninna til Maria har vært her noen dager. Torsdag forflyttet de seg til Byneset hvor Marit bor og ble der til søndag. Greit å få gjort noe annet når det er ferie.
Bendick på guttetur, hvor han selv driver skogsarbeide får å få tak i stor nok pinne
Tirsdag fikk vi besøk av Elvira og Lars. Trude skulle foreta en operasjon på Orkanger Sykehus, og da var det greit for Elvira og Lars å være her mens de ventet. Lars er Edvins sønn, og Elvira barnebarn, Trude er Elviras mor. Trude og Lars har også en jente som heter Live, hun var hjemme og var i barnehagen. Lars og jeg spiste lunsj og Elvira satt i stolen sin eller lå på teppe foran ovnen. Du verden for en snill og tålmodig liten jente. Ikke noe masing om mat eller noe, bare blid hun.   Elvira og Lars Elvira er bare blid hun. Tusen takk for besøket Elvira og Lars, kjempekoselig! Ta en tur igjen snart da.   Kalle har funnet en kjempe pinne Lillebil i superfart   Lillebil tar pinnen fra Bendick Emma i farta Jeg har startet på turene tidlig om morgenen pga av skoleferien og my folk i marka. Lillebil har vært med på gutteturene og ingen av gutta piller henne på nesen nei. En morgen kjørte jeg forbi Gangåsvatne litt over kl. 08.00, tror dere ikke det satt noen å isfisket der da, så tidlig! Fiskere tror jeg er mer gale enn oss hundefolk, om det er mulig. Søndag hadde Lillebil og jeg ringtrening sammen med Smily og familien hans. Smily er blitt så veltrent og flott, mye mer muskler enn sist jeg så ham. Vi trente en time i sola, virkelig givende og koselig.   Smily Lillebil Etter treningen kjørte jeg på Byneset for å hente Maria. Derfra kjørte vi videre til Fossegrena til mor for å prøve bunad til konfirmasjonen. Mor serverte hjemmebakte boller, grattis med resultatet mor, de var virkelig spiselig. Inger er godt igang med bunaden, og vest og stakk ble tilmålt. Vesken er ferdig brodert, enn om en kunne hatt et lite snev, av de sykunnskaper som Inger sitter inne med.   Bunads prøving Lillebil Foreløpig tusen takk til Inger, vi er så takknemlig for at du tok på deg oppgaven med bunadet til Maria. Søndagskvelden og uka ble avsluttet med restemat og OL! Vi planlegger valpekull og Emma, Hillheim's Christmas Fairytale vil bli paret med Kalle, Waterloo's Best Quality i uke 9. Dvs vil si at om alt går som det skal, kommer det valper i begynnelesen av mai. Leser mer under valpekull.   Emma, Hillheim's Christmas Fairytale Kalle, Waterloo's Best Quality
Uke 6 og 7
Hillheim's John Wayne, Toyota (Bilde tatt av Randi) Dette har igjen vært to uker som har virket som en. Dette skyldes årsoppgjør, rapporter, årsmelding ol. Hvert år er januar og februar preget av dette. Nå ser det ut som om ting roer seg litt og at en får tid til å puste. Hundene har fått fine turer i nydelig vintervær, det er en nytelse å se hvordan de utfolder seg på tur. Vi har også vært på miljøtrening i regi av Retriever klubben begge onsdager, og begge ganger har vi møtt Barry, Annja og Trond. Det er virkelig trivelig på disse treningskveldene så det anbefales!
Vi har vært så heldige å få oss kennelhjelp nå, hun heter Malin og er naboen vår. Malin er svært interresert i hunder, og har selv vært hunde eier. Malin er også kjempeflink med hester, og har nettopp solgt sine 3 ponnier. Hun må prioritere skolen noen år nå sier hun, meget fornuftig synes jeg. Det å ha hest krever utrolig mye tid, dette vet jeg alt om. Malin har vært her å øvet seg flere kvelder, og første oppdrag var i helga når vi var i Bø. Dette taklet hun med glans, samtidig fikk jo Maria være hjemme også. Hun hater utstillinger, så det å få være hjemme sammen med Malin og de hundene som ikke skal stille, er som en drøm for henne.
Lørdag morgen satte vi kursen mot Bø, Solveig og jeg kjørte sammen. Siri og Odin fikk sitte på med oss til Berkåk hvor de skulle bytte bil og sitte på med Dag. Det var nydelig vær og kjøringen gikk som en drøm. Vi hadde noen små utbrudd fra Sofus og Emil på grunn av løpetid, men det må man regne med. Tradisjonen tro, stoppet vi på Dombås for å lufte hunder og hamstre snop! Det ble boller og kaffe også. Vi hadde med Lillebil og da måtte vi stoppe oftere enn om det bare var voksne hunder med. Nede ved Mjøsa kom snøværet og vind. Vi fulgte GPSen til Notodden og det gikk knirkefritt, vi kjørte rett på Hotell Norlandia hvor vi skulle bo. Jeg måtte bære inn bur, pga av løpetid slik at Sofus kunne ligge i det. Vi fikk foret og luftet, og vi fikk kjenne at det var skikkelig kald i været. Solveig gikk ned å bestilte kylling til oss, vi ville spise på rommet så Solveig skulle ned å hente maten etter en stund. Men så banket det på døra og servitøren kom opp med den, for en service. Vi hadde med oss en flaske rødvin også så vi kosa oss skikkelig med OL, mat og vin. Den kyllingen var noe med det beste både Solveig og jeg hadde smakt, nydelig kryddret og nydelig saus og verdens sprøeste pomes frites, terningkast 6. Kosen varte ikke så veldig lenge for Emilsen satt alene på rommet med fornemmelsen av løpetid, derfor kom det litt lyd fra det rommet. Men det var greit, det begynte å bli sengetid og tid for hvile etter en lang biltur. Jeg sov godt hele natten, Sofus sov som en stein selv om det var løpetid på to av tispene i samme rom. Snoff er en erfaren herremann så han visste nok at tiden ikke var inne. Kl 05.00 søndag morgen var jeg ute å luftet damene mine, de ble satt i bilen med motoren på og varmen på fult! Deretter var det Sofus sin tur, og når alt var ut i bilen var det tid for frokost og utsjekk. Da fikk vi vite at de ikke hadde bankterminal på hotellet, vi måtte ut å finne en minibank slik at vi fikk gjort opp for oss, makan. Solveig og jeg syntes inderlig synd på resepsjonisten som fungerte som alt, servitør, frokostvakt, nattvakt og kokk. Han så helt utslitt ut da vi dro fra hotellet. Det gikk greit å finne frem til Bøhallen og vi fikk slått "leir" ved ringen og alt var klart for dagens utstilling. Sofus ble nr 2 i Championklassen og til slutt 2.beste hanne med Res.CACIB. Molo ble best av tispene med Cert, CACIB og BIM og det beste, hun ble Norsk Utstillings Champion!!! Emma ble nr 2 i åpenklassen med CK, men uplassert i vinner ringen. Emilsen fikk en ren rød, og jeg føler meg svært skyldig. Han fikk på kritikken sin at for høy haleføring ødela helhetsbilde av hunden, og jeg vet at dette skyldes ene og alene løpetid.
Bilden fra Clumber ringe i Bø er tatt av Gitte og Hans Arne, familien til Clumber Buster. Tusen takk for bilder, det blir litt vanskelig å få tatt noen selv når en er alene på utstilling. Vi kjørte etter Dag da vi skulle hjem, og bortsett i fra snarveien om Larvik som kostet oss over en og en halv time gikk hjemveien helt supert. Vi kjørte Østerdalen, og på Kvikneskogen var det minus 29 grader. Det ble ikke noe lufting før vi kom hjem....... På Berkåk hoppet Siri over til oss igjen, og vi kjørte sammen til Gjølme, her sto Siri's bil, og Solveig og Siri kjørte videre hjem til huset i skogen. Tusen takk for turen Solveig, alltid hyggelig! Takk til Gitte, Hans Arne, Buster, Siri og Odin for en trivelig dag ved ringen i Bø. Takk til alle ved Golden ringen også, og gratulerer til Hege og Lasse, Kennel Pemberley med 2 Championater og BIR. Tenk nå er Lillebil's pappa NUCH, så morro! Tusen takk til Malin for en ypperlig jobb med de som var hjemme, og til Signar som passet Pernille med løpetid.
Emma!
Uke 5
Vinter og snø, dette har vært ei knall uke i forhold til vær og føreforhold. Sol har vi også hatt, og da er vi ikke tungbedt å få ut i skog og mark. Lange fine turer i puddersnø som gir store rene pelser, som lukter så godt! Det har også vært litt stell av pelser på to som skulle til Tønsberg på utstilling. Litt møtevirksomhet har det også vært denne uka, men overkommelig. Maria og jeg har sett frem til Tønsbergturen, og gledet oss til å møte Sandra og Elin igjen. Flott å kunne kombinere utstilling med å avlegge familien på Andebu et besøk! Håper dette kan bli en tradisjon.
Lillebil har trent litt utstilling, både på å stå og løpe i ringen. Sliter fælt med tålmodigheten når det gjelder å stå en stund. Vi får håpe det kommer med alderen og mer trening.
Fredag formiddag satte vi oss i bilen for å kjøre til Tønsberg, Maria, Mor, Lillebil , Emma og jeg. Første stopp var Dombås med kjøp av kaffe og boller og div annet snop til turen. Hundenen ble luftet og vannet. Føret var upåklagelig så kjøringen gikk som en drøm. Vi har det så morro vi "jentene" når vi er på tur, latteren sitter svært løst og det om det at jeg havner ut i grøfta når de værste latteranfallene setter inn. Hva vi ler av ? Nei, det er vel omtrent alt! Rudshøgda var neste stopp, og så bars det rett til Tønsberg. GPS'n førte oss rett til hotellet, Quality Tønsberg Hotel. Vi fikk et stort koselig rom, og hotellet passet utmerket til hundehold. Fine luftemuligheter rett utenfor døren. Etter en god frokost lørdag morgen, og litt shopping kjørte vi til Andebu. Her ble vi tatt i mot av Sandra, Elin 2 Fox Terriere og 3 Dogo Canario, derav en liten Dogo sjarmis på 3 måneder. Hun var til å spise opp. Vi ble på Andebu hele dagen og her var det flott å lufte hunder samt få trent litt til utstillingen. På kvelden ble Sandra og Elin med oss til Tønsberg hvor vi gikk på Dolly Dimpel's og spiste pizza. Tusen takk for en kjempekoselig dag Sandra og Elin! Neste morgen dro jeg og hundene på utstillingen til Norsk Retrieverklubb avd. Vestfold. De første jeg traff der var Hege og Berit, tidlig ute de også. Siv og Jan Petter dukket opp etterhvert, og Gry og Kjersti. Trine, Terje og Terje dukket også opp så det ble masse kjentfolk. Vi fikk rigget oss opp og var klar til dyst. Lillebil ble vettskremt av dommeren og trakk seg unna. Hun var den siste jeg hadde ventet dette av, tøffa. Da ble det siste plass blandt tispevalper 4 -6 mnd. Emma viste seg flott og fikk en ren rød, flott kritikk så vi er fornøyd med det. Trivelig utstilling dette synes jeg, håper vi kan komme igjen neste år. Da var det bare å kjøre til hotellet å hente Maria og mor og sette nesen hjemmover. På veien hjem fikk jeg telefon om at Barry , Hillheim's Dudley Moore hadde blitt BIR og 2 BIG på valpeshowet på Ler og Totto, Hillheim's Marlon Brando var blitt 2. hannvalp 6 - 9 mnd. Tusen takk Trond og Erik for at dere er så flinke med valpene. Vi er stolte av dere. Takk til resten av familiemedlemmene også, selvfølgelig. Turen hjem gikk knirkefritt, var ikke trøtt ett sekund. Litt rart i grunnen når en tenker på at jeg hadde vært oppe siden kl 05.00. Vi var hjemme 23.30, og etter å ha vært igjennom velkomst seremonien med de som hadde vært hjemme, gikk vi rett til sengs. Maria kom seg på skolen på morgenen, men var svært trøtt ja. Jeg gikk i vakum hele dagen, og ventet bare på å få legge meg til kvelds. Edvin kjørte mor hjem ut på formiddagen. Tusen takk Edvin for at du var hjemme å tok deg av Snoff, Moll, Bendick, Kallen, Pernille og Vilde! Takk til Hege, Berit, Trine, Terje og alle dere andre for en flott dag ved ringen i Messehall A. Takk til Maria og Mor for en super tur med mye latter og trivsel!
Uke 4
Denne uka har vært preget av en voldsom møtevirksomhet. Jeg synes jeg har gått fra møte til møte både her og der. Det har også kommet masse snø, og snøfresen måtte taes i bruk. Det gikk svært så greit, all erfaring fra fjoråret satt, og ingen eller intet ble kjørt ned. Det har også vært en uke med nødvendig stell av pelser, klør ol. Bading er jeg forsiktig med i kulden. Vi har også fått påfyll med ved, for her fyres det og det er ikke lite ved som går med pr. dag. Jeg ser at hundene blir påvirket av kulden også og de ligger i dunge foran ovnen, Molo ligger helst under men kommer frem med jevne mellomrom ellers så blir hun kokt. Lillebil er den som takler kulden best, hun ser helst at hun får være ute hele tiden. Men i frykt for blærekatarr og urinveisinfeksjoner får hun pent bli med inn, og ikke være alene ute. Torsdag kveld hadde vi "Freidig treff" igjen og denne gangen hjemme hos Heidi på Singsaker. Det er virkelig så hyggelig å være sammen med disse jentene, selv etter mange år uten noen kontakt er det som om vi har holdt kontakten hele tiden. Vi gikk langrenn sammen på 70 tallet og brukte jo masse av tiden vår sammen. Det var trening, samlinger, konkurranser og ikke minst mye sammen ellers også. Neste gang skal vi til Tove, og jeg gleder meg allerede. Vi venter løpetid på Vilde når som helst og da håper vi på valper igjen. Gode, snille, glade og den svært arbeidsvillige Darcy er den utvalgte far. Hege og Lasse's, Pemberleys Fitzwilliam Darcy. Da får vi bare håpe at Vilde ikke lar oss vente så lenge som Pernille gjorde, slik at det blir vår / sommervalper.
Oppsummerning av 2009 Da ble det endelig tid for å oppsummere litt, 2009 var et år hvor det skjedde mye for oss på utstillingsfronten. Det gjeveste må vel være at vi fikk 2 Norske og Svenske utstillingschampioner. Det var Sofus og Bendick som klarte den bragden. Ellers var det stort å reise til Stavanger og reise hjem med både hannhund certet og tispe certet, det er jo slikt som skjer bare en gang i livet. Og så må det nevnes at Kalle ble BIS valp 2 ganger i 2009, og at Vilde tok Svensk cert og ble BIR på travet i Østersund. Jeg presenter hver hund sine beste resultater her:
Hillheim's Lillebil, Lillebil:
Lillebil debuterte på utstilling i Sverige, Wången i november 2009. Hun fikk HP begge dagene, og vant valpeklasse I begge dagene. Dag en ble hun 2 BIS valp og dag to ble hun 5 BIS valp.
Waterloo's Best Quality, Kalle:
Kalle ble 2 ganger BIS valp, som junior tok han 2 HP, en Norsk og en Svenks CK. Han tok ett Cert og ble BIM. Kalle er blitt røntget, og kom ut med A hofter og A albuer. Golden Edition Cafe Benedictin, Bendick:
Bendick
tok 2 Norske Cert i 2009 og et Svensk, han ble dermed Norsk og
Svensk Utstillingschampion. Han har tatt 8 CK i Norge og 2 i Sverige.
Han har også tatt 2 reserve CACIB. Hillheim's Christmas Fairytale, Emma:
Emma tok 2 Cert i 2009 før fylte 2 år, derav et stor Cert og står nå for Championatet. Hun tok 5 Norske CK og 2 Svenske. Emma ble BIR og 4.BIG på utstillingen på Oppdal. Emma kom ut med A hofter og C albuer. Golden Edition's Stille før Stormen, Vilde:
Vilde ble beste tispe på open show i Jämtland/Härjedalen, dagen etter tok hun Cert og ble BIR på den store utstillingen "Travet" i Østersund. Til slutt ble nr 5 i gruppefinalen. Hun har i løpet av året tatt 4 CK. Chervood's Snowthunder, Sofus:
Sofus kom til oss i februar 2009, på tre utstillinger var han blitt Norsk Utstillingschampion. På sin første utstilling i Sverige tok han også et Svensk Cert og ble da Svensk Utstillingschampion. Han har også tatt 15 CK i Norge og 3 i Sverige, han har 10 BIR i Norge og 3 i Sverige i 2009 samt 2 BIM i Norge. Han fikk fikk 5 CACIB og 1 Res. CACIB. Sofus har vunnet gruppefinalen 2 ganger i 2009, den gjeveste er selvfølgelig vinner av gruppa på NKK Tromsø. Waterloo's Single Star, Molo:
Molo er nå fylt 2 år og trenger ett Cert for å bli utstillingschampion, hun har flotte resultater å vise til i 2009. Molo tok 9 Cert, 11 CK, 2 HP, 2 BIR, 8 BIM og 2 CACIB. I sverige tok hun 3Cert og 3 CK og 3 BIM. Molo ble røntget på slutten av året og kom ut med B hofter og A albuer Golden Edition's Heart of Gold, Pernille:
Den største prestasjonen i år er det Pernille som står for. Hun har gitt oss et hærlig valpekull med friske, sunne og livsglade valper. 9 valper så dagens lys 26.juli, 4 tisper og 5 hanner. Valpene har fått seg gode hjem, med helt fantastiske eiere. Alle bor i nærheten og det synes vi er topp. Tusen takk til alle valpekjøperne som har gitt valpene så gode hjem, og for at dere ringer oss når det er noe derer lurer på! I den forbindelse vil jeg også takke Hege, kennel Pemberley for fantastisk hjelp og støtte under fødselen, og for at vi fikk bruke Keegan gutten som far. Takk for mange fine turer også Hege og Lasse, og for mange hyggelige timer ved utstillingsringer her og der. Solveig og Signar vil jeg også takke for god hjelp og støtte i 2009, veit no itj ka æ skulla gjort uten dokker! Takk til Siv og Jan Petter, Inger Karin, Kristine, Thea, Siri og Oddbjørn for pass av hunder i jula. Også en takk til alle hundevenner som vi treffer på utstillinger over hele landet, dere skal ha all ære av at det er hyggelig å dra på utstilling, en treffer jo alltid hyggelige mennesker som en kan slå av en prat med. Glær mæ te utstillingsesongen starte igjen!
Uke 3 Hektisk uke igjen og ikke helt uten problemer med å få dagsprogrammene til å gå opp. Når bilen streiker her i gården, stopper alt. Jeg trodde investering av lader ville være løsningen for en bil som ikke alltid er like villig til å starte, men nei. Det var den morgenen jeg først skulle på St Olav og deretter til fastlegen, at bilen sto, i sju stener. Jeg gikk til sengs kvelden før i trygg forvissning om at bilen ville starte neste morgen, lader var jo satt på. Det skar sæ, for bilen hadde ikke tenkt å bidra til at jeg skulle komme meg på de avtalte timene. Da var det til å ringe NAF igjen, ved neste tilkalling må jeg ut med egenandel og ennå er vi bare i januar. De fikk start på bilen og jeg fikk kjørt den bort til Team verksted, der Signar jobber. Takk igjen Signar. Her ble bilen stående i noen timer, og de fant fort ut at vi måtte ha et helt nytt batteri. Bortsett i fra denne totalt ødelagte dagen, har vi vært på mange fine turer og trent til valpeshow. Sofus har oppført seg eksemplarisk og ikke stjålet noe mat. Han har bare lånt en leke av Maria som det ble noe vanskelig å få igjen. Pernille har begynt agility treningen på egen hånd for plutselig en dag spratt hun opp på kjøkkenbordet, som en fjær!
Søndag pakket jeg bilen og satte kursen mot Ler, vi skulle på valpeshow i regi av Boxerklubben. Jeg kom frem i god tid, svært god tid! Bedømmingen begynte ikke før kl.10.00, men så lenge en ikke leser papirene tror man at det er kl.09.00 som vanlig. Så i god tid før 08.00 var jeg der, godt at jeg hadde med kaffe og satt i varm bil. Etterhvert kom arrangørene og låste opp, og vi fikk kommet oss inn i lokalet. I tillegg til Lillebil, skulle Totto, Molo og Barry delta. Det var første gang i en utstillingsring for både dem og eierne, så de var spente, mest eierne da. Men det gikk kjempefint, alle hadde trent og valpene var dyktige. Ingen problemer med å vise tenner eller bli tatt på av dommeren.
Først var det gutta som skulle i ringen, det gikk kjempebra. En kan ikke få bedre dommer enn Arne Foss som første gangs utstiller, han er så rolig og tålmodig med både hunder og førere. Først skulle Molo bedømmes individulet, han var rolig og lot dommeren se på tenner og kjenne både her og der og alt gikk som det skulle. Deretter var det Barry og til slutt Totto, og det gikk like bra med dem.
Denne gangen valgte dommeren å sette Barry først, Totto som nr 2 og Molo som nr 3. Neste gang kan det se helt anderledes ut. Lillebil var eneste tispe og skulle konkurrere med bror Barry, Lillebil ble i dag BIR og Barry BIM. Alle valpene fikk flotte kritikker, og det sto velvist på alle. Da har jo eierne litt igjen for all treningen også. Lillebil ble nr 1 i gruppefinalen og endte til slutt opp som 4 BIS.
Tusen takk for en trivleig dag på Ler til alle valper og eiere, det var så koselig å være sammen med dere og jeg ser virkelig frem til neste gang. Fortsett å tren! Takk til Ann Kristin og Erik for bilder! Det ble en lang dag og valpene, særlig Lillebil mistet tålmodigheten etterhvert. Hun fant ut at det å stå noe særlig lenger en ett sekund ble for kjedelig, det var ikke noe om å gjøre å sitte heller for nå ville hun leke! Vi fikk tatt et fint gruppebilde (se under nyheter), men til slutt endte det slik!  en hærlig gjeng
Uke 2 Molle-Viking 2 år
Fantastisk
uke med fantastisk vær, mange fine turer i kaldt vær, sol
og glitrende snø! En morgen var ikke så fin, da startet
ikke bilen igjen. NAF ble tilkalt og jeg fikk start på
bilen. Etter at Signar var ferdig på jobb, kom han innom
for å måle batteriet "cellene", tror jeg. Signar fant ikke
noe feil og han foreslo at jeg investerte i en lader. Jeg kjørte
sporenstreks til nærmeste forhandler og kjøpte en, og den
har jeg brukt på batteriet hver natt side. Voyageren starter hver
morgen!
  Fjorden ligger under frostrøyken et sted Gjølme i 23 minus grader   Vilde på tur Molo i vinterkledd skog Onsdag dro Maria og jeg til byen etter skoletid. Shopping på salg, nye ski(sko og staver) til mor og middag til mormor og beste var på programmet. Det ble shoppet både det ene og andre, også ski. Fjellski uten stålkant, stødige sko og turstaver. Nå begynner snørekjøringen med Kalle, håper å få hengt på noen av de andre etterhvert. Topp trening. Tusen takk for nydelig kalvestek og riskrem mor og beste, kjempegodt. Torsdag var det øyenlysning av Molo, Vilde og Kalle på Heimdal Dyreklinikk. Alle var fri. Deretter dro vi hjem til Tinka, Hillheim's Audrey Hepburn for å trene litt til valpeshow. Der fikk jeg nydelig kaffe og lunsj, og møtte en aldeles nydelig Tinka. Lillebil og Tinka var ute i hagen, Tinka bruker ikke å gå utenfor eiendommen, kan noen gjette hva Lillebil gjorde? Hun tok seg en tur, en lang tur! Vi måtte ta med oss hunder å gå på leting, etter at en forbipasserende hadde sette henne langt ut i løypa et sted. Hun dukket omsider opp, helt av seg selv, og da kunne vi begynne treningen. Disse valpene er ikke spesielt rolige, og det er mye annet som opptar dem en å stå pent og løpe pent. Her må det trenes! Det som var morro å se var Tinka's forhold til katter. Hun bor sammen med ganske mange, og Ingun "matmor" kunne fortelle at hun faktisk gikk rundt med kattunger i munnen. Bar dem så pent rundt så. Lillebil derimot, likte dem ikke, hun fikk ikke sjefe over dem slik hun gjør med hunder.   En liten prøverunde med Tinka Se her ja, dette blir topp Lørdag 16. feiret vi Molo sin to årsdag. Det ble en liten kakebit og griseøre på alle. Jeg hadde litt problemer med å få delt kaken, da det en stund så ut som Molo skulle sluke hele. Men det ble da en liten bit på alle til slutt. Og så ble det en lang deilig tur i nydelig vintervær.   Skal jeg blåse?! Men jeg vil spise!!   Smaker litt jeg! Tror jeg tar resten også jeg, kjempegodt!   Heldigvis ble det en microbit på de andre også. Og så var det ut på tur Søndag var det "fellestrening" på Myra på Kyvannet. Alle som skal på valpeshow på førstkommende søndag møtte opp. Ikke Tinka, hun var på hytta på Røros. Det er Barry, Dudley Moore og familien som bor på Kyvannet. Det blåste sånn over alt at vi fant ut at det ble den beste treningsplassen, og det stemte helt. Her var det godt og lunt, helt i le for vinden. Vi møtte opp mannsterke, store og små, og Annja hadde bakt kake og inviterte alle inn til en trivelig stund etter treninga. Hun hadde bakt en nydelig Brownies, og jeg var svært glad for at Sofus ikke var med :-) Jeg fikk låne badet til å klippe Molo, Clark Gable og Barry, så nå tror jeg alle skal være godt stelt og presentabel til valpskuet. Tusen takk Annja, Trond, Frida og Tarjei for at dere ordnet en så koselig stund for oss etter trening. Alle satte utrolig stor pris på det. Takk til resten også for at dere møtte opp på treninga!   Totto, Barry og Molo, dette blir bra! Totto og Barry   Hvordan var det nå igjen, skulle jeg sitte? Se her ja, dette blir jo helt supert.   4 Keegan og Pernille avkom, Totto, Barry, Lillebil og Molo Sondre og Kristine passet på Bendick   Etter trening ble det tid for litt lek Så morro da, valpene koser seg! Da sees vi på Søndag!
Uke 1 Da er vi kommet i normalt gjenge igjen, og ting går sin vante gang. Sofus har også kommet i gjenge igjen, og spiste opp en hel Edamer ost som sto litt for langt ut på benken. Maria skulle bare på stua og hente noe og vips så var den borte! Det som ikke har vært normalt er temperaturene vi har hatt denne uka. Vi har vært helt nede 36 minus på måleren på trappa vår, og da er det kaldt. En morgen fikk jeg ikke start på bilen og da kom Signar med lader og fikk motoren i gang. Ellers har den startet hver dag uten problemer. Tusen takk Signar. Det har vært en par kvelder og netter vi har hatt problemer med å holde opp varmen her, da måtte vi bare kle på oss. Hundene har vært oppe i stua hele tiden i denne kuldeperioden, har ikke hjerte til å sende dem ned i en kald kjeller.
Torsdag og fredag var jeg på møte på Rica Nidelven hotel hele dagen, og Maria luftet hunder og fyrte opp i ovnen når hun kom fra skolen. Hun fikk ikke opp varmen med en gang så mammas store dun jakke var god å ha, den har forresten vært flittig brukt denne uka. Hundene har fått små turer i marka og ellers har vi aktivisert oss litt i hagen. De har hatt problemer med å sette ned alle fire beina samtidig. Særlig Bendick har stått mye på tre poter, med en rett i været. Kanskje ikke så rart med over 30 grader minus og uten sko. Den som har tålt kulden best er Lillebil, for henne var det ikke noe om å gjøre å komme inn. Hun måtte nødes innendørs, lykken for henne er å være ute uansett vær og føreforhold.
Lørdag fikk vi besøk av Laila, Sandra med Molo (Hillheim's Clark Gable) og Ann Kristin, Erik, Sander, Sondre og Erik med Totto (Hillheim's Marlon Brando). Vi skulle trene til valpeshowet på Ler 23.og 24.januar. Barry (Hillheim's Dudley More) skal også være med og kanskje Tinka (Hillheim's Audrey Hepburn).
Selv om det var "bare" 20 minus, var det for kaldt til å holde på så lenge ute, men vi fikk trent litt og så får hver i sær trene videre. Totto ble ferdig klipt, og de andre valpene som skal delta på show skal jeg klippe i løpet av uka. Dette blir morro, æ glær mæ! Erik hadde med seg et trådløst ringeapparat til å bruke på døre nede, kjellerinngangen. Og det trengtes virkelig, det er ikke alle som synes det er så trivelig å gå inn porten når 6 glade Goldens, og 2 ennå gladere Clumbere kommer løpende mot en. Nå er det bare å ringe på nede så kommer det en eller annen glad tobeint og åpner. Tusen takk Erik for at du tok deg tid til å montere ringeklokka i kulden, og for at du kom med ideen til den. I løpet av denne uken skal jeg komme med en oppsummering av 2009, det var et innholdsrikt år. Håper 2010 kan by på noe av det samme.
Godt nytt år!
og gratulerer alle sine søsken med 2 årsdagen som var den 25. desember
Fra uke til uke 2009
Uke 50, 51, 52, 53 Det ble et par hektiske dager før avreisen, hundene skulle klargjøres før de skulle på "ungdomsleir" i julen. Ører og klør måtte rengjøres og klippes, og for og skåler måtte på plass. Vi måte også innom dyreklinikken for nye AD bilder av Kalle da de vi tok først var feil merket. Resultatet kom da vi var på ferie og det ble A, det var også hoftene. Flott julegave synes jeg. Tirsdag ettermiddag kjørte vi Sofus, Molo, Pernille, Kalle, Bendick og Lillebil opp til Kvila på Jonsvatne til Siv og Jan Petter. Her skulle det bli skikkelig "ungdomsleir". Emma ble hentet av Oddbjørn og jentene, hun skulle være på Haugen sammen med Karo, samme som i fjor. Vilde ble hentet av Signar, hun skulle være i "Huset i skogen" i jula. Onsdag 9. kl.04.00, satte vi oss i bilen og kjørte inn til Værnes, Sandfærhus først og videre til flyplassen. Her var alt i rute og vi satte oss på første fly til Gardermoen. Vi fikk bokstavelig talt en meget turbulent start på ferien, og Maria og jeg følte oss ikke særlig høye i hatten. Edvin syntes det var greit, lukene på hattehyllenen hadde jo ikke sprunget opp liksom, et litt annet nivå enn vi to som følte vi hang i en tynn tråd. Resten av flyturen gikk greit, ingen forsinkelser og bra flyvær. Det oppsto en liten krise i New York da, men heldigvis hadde vi god tid til neste fly så det gikk bra. Edvin ble tatt til "fange" av tollerne der. Det vil si, han fikk beskjed om at fingeravtrykkene ikke ga utslag på måleren og måtte derfor bli med inn på et annet rom. Og der ble han, lenge. Maria og jeg måtte bare gå for å finne koffertene og så gå tilbake for å se om Edvin kom snart. Men det varte og rakk, og ingen jeg spurte kunne svare på noe som helst. Etter drøye timen kom han ut, det var ingen ting som var hendt inne på det rommet han ble ført til. Der hadde en rekke mennesker bare måttet sitte å vente, en Svenske mistet faktisk flyet sitt, vi tror det var en slags maktdemonstrasjon. Edvin ble spurt hvor lenge han skulle være i USA, og da hadde svart, irritert som han var, at heldigvis skulle han bare på cruise og etter det skulle han forlate USA så fort han bare kunne. Vi kom da frem til Miami i god behold og fikk kommet oss til Hotellet vårt med taxi. Etter et lett måltid gikk vi til sengs og sov lenge neste dag, en blir sliten av en så lang reise. Dagen etter ble det en runde i Miami, det er 22år siden jeg var i Miami sist så det var litt morro å se om jeg kjente meg igjen. Men her var det gjort store forandringer og for en utbygging av skyskrapere, helt utrolig. Vi tok drosje til Hotel Hillton Fontainebleu som jeg bodde på når jeg var her sist og det var ikke til å kjenne igjen. Det var ikke et Hillton hotell lengere, men flott var det.
Fredag 11. gikk vi ombord i Jewel of the Seas, favoritten vår i flåten til Royal Caribbean Cruiseline. Dette var vårt 3.cruise med dette skipet, vi var faktisk med på jomfru turen fra Hamburg til Oslo i 2004. Vel ombord og ferdig utpakket måtte vi ta oss et lite bad i bassenget, deretter var det drill hvor alle måtte møte opp på sine evakueringsposter og livbåter, dette er obligatorisk for alle cruise og alle må delta. Ikke Maria's favoritt, men det må til.
Første havn var Labadee, Haiti, dette er en privat øy, eies og drives av RCCL. Her var jeg også for 22 år siden og her kjente jeg meg aldeles ikke igjen. Her var det lagt ned noen dollar i oppgradering. Flotte små badehus, nye sanitæranlegg, restauranter og barer. Og så var det laget en slags taubane som du kunne slippe deg utfor fra et tårn. Du hang i en slags sele som var festet til en krok i taugene, du raste rett ned en fjellside rett ned mot sjøen, hvorpå man skled langs sjøoverflaten (5meter over) og landet på en rampe, om du var så heldig å få nok fart til å komme helt dit. Ellers ble man hengende over vannet til det kom en muskelbunt av en mann og hektet deg inn med en lang diger krok. Edvin hadde svært lyst til å prøve dette, men da han hørte at det kun var i kombinasjon med en utflukt på en og en halv time og at hele pakken kostet nestet 3000,- n.kr, forsvant vist lysten.
Etter Labadee var det et døgn til sjøs. Nydelig vær, bading, soling og masse aktiviteter rundt bassenget. Maria feiret 14 årsdagen sin og masse overraskelser ble det. Gaver, kaker og sang. 10 kelnere sto rundt bordet vårt og sang for henne, en sang ekstra høyt, så høyt at vi måtte le alle sammen.
Neste stopp var Cartagena i Colombia, her var det varmt. Vi tok en drosjetur for å få sett oss litt rundt og drosjesjåføren var helt besatt av esel. Donkey sa han og pekte for hvert esel vi kjørte forbi, han kunne alderen på dem alle, navn og hvor mange timer de jobbet hver dag. Imponerende! Cartagena er den skitteneste byen jeg har sett, jeg var glad vi satt i bil for folk vasset i søppel. Havneområdet derimot var helt fantastisk, nydelige blomster og rent og fint. Rent var det også på et digert kjøpesenter vi var på, helt sterilt! Her var det bevæpnede vakter og alle biler ble undersøkt av sikkerhetsvakter før de fikk kjøre inn i parkeringskjelleren, det var bomber og våpen de var redde for. På kaia fikk vi se at de lastet frossen tunfisk over i en frysecontainer, litt av et syn.
Neste havn var Colon, Panama. Her skulle vi få se hvordan Panama kanalen fungerer. Vi fikk til slutt en sur taxidriver til å kjøre oss til kanalen, han var mektig gretten for at vi ikke ville ta en hel dagsutflukt og så avslutte denne med et besøk til Panama kanalen. Da hadde han jo tjent mye mer den dagen. Men han måtte akseptere vårt ønske og kjørte oss noe motvillig direkte til kanalen. Du verden for et anlegg, digre skip ble sendt gjennom slusene, i 3 nivå. Og her var det trangt. Det var en slags lokomotiver som sørget for å holde skipene unna kantene på slusene samt trekke dem frem i slusen. Helt fantastisk! Panama kanalen er åpen hele døgnet og alle dager i året. De har forskjellige tider på døgnet når de tar båter opp og når de tar båter ned kanalen. Når vi var der var det bare båter som ble fraktet ned fra Atlanterhavet til Stillehavet. Men vi så den lange køen av båter som ventet på å få komme opp.
Dagen etter var vi kommet til Puerto Limon, Costa Rica. Vi gikk rundt i den delen av byen som lå nærmest havneområdet og her var det mye fattigdom. Mange tiggere satt på gaten, og folk sprang rundt og solgte tyvegods. Edvin fikk tilbud om en paraply til en billig penge, men avslo. Vi fant et flott marked hvor vi fikk kjøpt litt julegaver og andre små ting. Her fant vi flott håndarbeide av mange slag. Været var i ferd med å endre seg, så kanskje den paraplyen ikke hadde vært så dumt allikevel. Det striregnet når vi dro fra Puerto Limon den kvelden. Neste Port og Call skulle være George Town, Grand Caymen. Men her ødela været for oss. Det var alt for sterk vind til at tenderene kunne legge til skutesiden på Jewel samt at det var utrygt å legge inn til kai med dem pga av vindforholdene og sterk strøm. Da ble det et ekstra sjødøgn på oss. Vi merket lite til været og hadde det helt topp ombord. Været tillot ingen soling og bading, men vi oppholdt oss mye på dekk uansett for det er der aktivitetene foregår. Som plaster på såret hadde kapteinen ordnet det slik at vi fikk komme i land på Key West dagen etter. Dette er en Amerikansk øy som vises godt i form av at her er det rent, og på stell. Velstelte hager og hus, rene gater og flotte butikker. De hadde et fantastisk hundehold også. Vi så bare velsltelte hunder, og i bånd, og vi fikk høre at ble det ikke plukket opp etter hundene fikk eierne en kraftig bot. Vi så huset til Hemingway, museum med fantastiske figurer på utsiden så naturtro at man skulle tro det var levende mennesker. Vi var også på akvarium med haier, stingray, krokodiller og skilpadder og mye mer. Da de fikk høre at vi skulle tilbake på Key West på julaften også, fikk vi skrevet på billettene våre at vi kunne få bruke de samme billettene da også.
Da var vår siste kveld på Jewel for denne gang kommet, og vi måtte ta farvel med kelnerne våre og gjestene på nabobordet som vi hadde blitt så godt kjent med. Kelnerne våre var Miriam fra Peru og Ayhmar fra Indonesia, han kalte vi Kurt fordi han var så utrolig lik en kollega Edvin jobbet sammen med på Britannia for noen år tilbake. Han kalte seg selv Kurt også etter et par kvelder, han syntes det var et toppers navn og så var det enkelt å uttale. De på nabobordet var fra Mexico og snakket Spansk, men de forsto Engelsk og snakket litt også. Så var det å pakke koffertene for så å gå over på et nytt skip neste dag.
Mens vi ventet på at vi kunne gå ombord i Majesty of the Seas, ble det en liten shoppingrunde i Miami. Vi dro til et kjøpesenter som heter Bay Side, hvor de hadde utrolig mange fine butikker. Maria invisterte i to parykker, en rød og en sort. De var skikkelig lekre. Edvin la ned en hel formue i trylleting og magisk lommebok, han skal legge seg i hardtrening nå. Det var så kaldt i Miami den dagen at vi måtte kjøpe oss gensere, de som jobbet i utebarene på Bay Side gikk med skinn og strikke luer. De hadde ikke opplevd slik kulde før. Da har dere ikke opplevd mye på den fronten tenkte jeg, men det var kaldt for oss nordmenn også som var kledd i sommerklær. Ut på ettermiddagen kom vi oss ombord i Majesty. Flott skip men mye mindre og eldre enn Jewel. Maria fikk seg en nedtur av dimensjoner og tårene bare rant. Det var nok ikke bare at båten ikke var så fin som den forrige, men også savnet etter alle de som vi var blitt kjent med. Heldigvis gikk det over etter en god natts søvn, og turen ble helt topp.
Første stopp Nassau, Bahamas. For et folkemylder, det nærmet seg tydelig jul. Det så ut som om alle skulle handle julegaver den dagen, og været var ikke så bra at vi kunne gå på stranden. Vi ruslet litt rundt i gatene men kom oss fort om bord. Der var vi jo nesten alene og kunne nyte noen koselig timer ved bassenget. Været skulle komme til å redusere ennå et anløp for oss, og det var Cococay, Bahamas. Her som Grand Caymen, var havet så urolig at tenderene ikke kunne legge til. Det ble ennå et ekstra sjødøgn, vi koser oss ombord og vi merker ikke været, så for oss gjorde det ingen ting.
Da var vi kommet til julaften og til Key West igjen. Det var litt av et syn å se alle de julepyntede hundene, de hadde på seg sløyfer, nisseluer, bjeller og reinsdyrhorn. Da satte lengselen etter våre egene firbente inn for fult. Vi var på flere butikker som vi var på sist, og vi ble igjenkjent flere steder. En tur på akvariet ble det også og denne gangen fikk vi med oss foring av haiene. Maria tok seg en aldri så liten lunsj på land også hun, selv om en kan spise døgnet rundt ombord på båten. Ja, ja det er vel morro med noe nytt.
Vel ombord pyntet vi oss til julekvelden, vi var inviter på brua til kaptein Per Arne Kjønsø fra Vikna. Vi hadde luggar rett ved brua, og hadde slått av mang en koselig prat med Per Arne over rekverket. Jeg tror nok dette var en medvirkende årsak til at Maria etterhvert stortrivdes på Majesty. Hver gang kapteinen snakket over høytaleren, sa han på Norsk oppe i alt det Amerikanske, "og mine Norske venner", det føltes så trygt. I tillegg var det en Norsk offiser til og en Svensk, kjempetrivelige mennesker. Vi hadde en trivelig julekveld ellers også med god middag, som vanlig, med de to trivelige familiene vi delte bord med. En familie fra Mexico og en fra Calefornia. Vi fikk julegave av kaptein Per også, en nydelig flaske vin til middagen. Som en avslutning på kvelden, gikk vi opp i "krona", det er en bar som ligger på toppen av alle RCCL's sine cruise skip, selve symbolet for rederiet. Der var det en svært rolig atmosfære og gode muligheter for en prat. Her var det supre kelnere som jobbet, det gjorde kunstner for oss og Edvin prøvde seg på sine kunstner for dem. Maria fikk en av disse jentene som MSN kontakt, hun heter He Xin, og er fra Kina. De har allerede utvekslet flere mails, og er stadig på MSN.
Da hadde vi bare en dag igjen av dette cruiset også, og det var til sjøs. Været var ikke det beste så vi benyttet dagen til shopping og pakking, mange butikker ombord også sjø! Vi har vel aldri hatt så dårlig vær på et cruise noen gang, men det rare er at været betyr ikke så mye lengere. Alderen det å sikkert!? Vi fikk en kjempedag, snakket med venner og kapteinen, spiste og drakk og pakket. Maria og Edvin måtte en siste tur opp i "krona" for å si adjø til He Xin. Maria var lei seg igjen, men som Edvin og meg så hun frem til å komme hjem.
Lørdag ruslet vi av Majesty, trist ja men vi håper vi får muligheten til å komme tilbake på en av RCCL's skip, ikke av de største, det blir for stort for oss. Jewel er den perfekte størrelsen. Vi fikk sagt adjø til de fleste vi hadde vært i kontakt med, og kom oss til flyplassen. Der hadde vi god tid så derfor hadde vi utsatt frokosten slik at vi hadde noe å slå ihjel ventetiden med. Vi hadde god tid til lunsj også fordi det viste seg etterhvert at vi ikke kom oss til Washington hvor vi skulle reise med SAS over til Köbenhavn. Det var styggvær i Nord-Amerika som gav ringvirkninger til all flytrafikk. Vi var spente på hvordan dette ville gå, hvordan dette ble håndtert. Men du verden så proft de ordnet opp. Det ble ingen overnatting, som jeg hadde fryktet. Vi ble booket inn på Lufthansa sin Jumbojet som gikk 4 timer etter vår avgang, og kom oss til Frankfurt. Derfra til Gardermoen og videre til Trondheim. Det beste av alt, de fikk alle koffertene med samme fly, så alt var på plass når vi kom til Gardermoen, helt utrolig i og med at vi hadde sjekket alt inn på United Airways. Riktig nok ble vi opp til flere timer forsinket pga forsinkelser både her og både der, men vi kom oss hjem samme døgn som beregnet. Iskaldt på Værnes, men bilen var startet og var varm og god. Vi kjørte rett opp til Siv og Jan Petter på Kvila for å hente de 6 som var der. Så hærlig å se dem igjen, Lillebil kjente jeg nesten ikke igjen, hun har bli så stor og så mye pels at det er helt utrolig. For en gjensynsglede, vi hadde kontakt med Siv og Jan Petter pr SMS under hele turen og visste at alt sto bra til. Lange fine turer hadde de fått og Lillebil hadde jo hatt det som plommen, med to labbis valper som hun lekte med døgnet rundt. Etter å ha fått gjengen i bilen kjørte vi hjem til Gjølme, det hadde blitt så sent at vi ble enige om å hente Emma og Vilde dagen etter. Solveig og Signar hadde passet på at det var jevn varme i huset mens vi var borte, og kvelden før, samme morgen og en time før vi kom hjem, hadde Signar vært og fyrt opp i ovnen. Det var bare så varmen slo i mot oss når vi åpnet døra, som vi setter pris på slike venner. Det finnes ikke maken. I tillegg til at det var varmt og godt og komme hjem, sto det en hærlig nisse på benken i spistua. Den var til Hillheim gjengen fra "huset i skogen"!
Neste dag var det til å hente Vilde og Emma, de hadde oppført seg eksemplarisk og det hadde blitt mange turer på dem. Emma hadde vært med på juletrefelling, og syntes det var svært rart at Oddbjørn skulle sette treet inne i stua. Hun forsvant liksom inni treet og trodde vel at alle disse grenene var hennes også. Emma hadde gebursdag 2. juledag og det hadde de feiret med iskake med lys på. Vilde hadde som de andre hundene i "huset i skogen" fått brødskive med leverpostei på om morgenen. Her skal det ikke gjøres forskjell nei. Ellers har Vilde hatt dager hvor hun syntes det var kjempemorro å hente dummy og morro å hoppe inn i bilen, men også dager hvor begge deler har vært helt uaktuelt. Det passet vel ikke for henne de dagene da.
Vi fikk melding fra Sømna om at Bajas hadde en storslått feiring på toårsdagen sin, ny bamse "Ole Brum"! Takk for fine bilder Inger Karin og Kurt! Dagen før nyttårsaften reiste Edvin på jobb igjen, og Maria, hundene og jeg feiret i rolige former. Vi slit med forkjølelse, bronkitt og feber men noe fyrverkeri fikk vi da sendt opp. Hundene reagerte overhode ikke. Det er kaldt i Trøndelag nå, mye fin nysnø og en drøm å være i skogen. Det har blitt noen fine turer med de firbente.
 Sofus ønsker alle Clumber venner et godt nytt år! Tusen takk for all god hjelp med pass av hunder, og takk til Solveig og Signar som har passet huset og gjort det så godt og varmt til vi kom hjem. Alle plantene levde da vi kom hjem, i fjor hadde alle mistet livet pga frostskader. Det kommer seg! Tusen takk for alle hyggelige julehilsninger!
God jul!
Uke 49 Pakking, klargjøring, bilag, regnskap og gode turer med hundene. Det er hva som har preget denne uken, med andre ord, en travel uke. I skrivende stund er vi snart på reisefot til Caribbean, hvor vi vil være i julen. Vi skal til Colombia, Panama, Mexico, Haiti med mer, og vi gleder oss! Sorgen er å reise fra hundene, men vi vet de har det godt der de skal være. Hundene har vært så rare de siste dagene, de har nok forstått at her er ikke alt som det skal være. Vi har som "every year" gjort et forsøk på å ta noen fine bilder til julekort denne uka, men med vekslende hell. Se bare her:
Lillebil er ikke det motivet som er mest i ro! Lillebil gir en god klem og takk til Signar for det fine røde valpe retrieverbåndet hun fikk i gave, og som han har laget selv. God jul til alle valpekjøpere, hundevenner og familie! Det kommer et fyldig reisebrev etter jul.
Uke 48 Da nærmer julen seg med stormskritt, og snøen uteblir. Hvordan skal vi få tatt bilder til julehilsen tro? Ja, ja det er jo en liten stund igjen så vi får bare håpe. Dette har også vært en hektisk uke i forhold til pelsstell og forberedelser til DOGS 4 ALL på Lillestrøm. Årets siste og største utstilling. Denne gangen skulle vi kjøre sammen med Britt, Trym og Sivert. Vi hadde bestemt at vi skulle kjøre ned og opp uten overnatting, bare en liten dupp i bilen når vi kom frem. Allerede kl.19.00 på fredag kveld startet vi fra Gjølme og Trym og Sivert så ut til å trives godt i Trønderburet de satt i. På Berkåk møtte vi Johan, Liv Grete, Trevi og Klumsa som skulle kjøre sammen med oss ned. Trivelig at vi kan være mange i følge. Det ble stopp på Dombås med lufting av hunder og kjøp av snop. Deretter kjørte vi på direkten ned til Norges varemesse på Lillestrøm. På veien ned hørte vi på "nattønsket" på radio P1 og der kom det en hilsen til alle som var på vei til Lillestrøm på hundeutstilling. Det var Britt som hadde sendt inn det ønsket og med låten "We are all the winners" kom det en liten tåre i øyekroken min. Tusen takk for hilsenen Britt. Vel fremme ble det en liten time på øye, og så foring og lufting av hunder. Det å komme seg inn i hallen med alt utstyret var en prøvelse, det var trang og ufremkommelig. Til slutt måtte funksjonærene bare gi opp å scanne startnumrene, det hadde tatt alt for lang tid. Bendick startet showet, han ble nr 6. i Champion klassen med CK. Emma fikk ren rød med flott kritikk, hun trengte å utvikle seg mer. Vilde fikk også ren rød og en flott kritikk, jeg fikk ikke stil henne i konkurranse ringe for da gikk finalen til Molo av stabelen. Molo vant unghundklassen med Ck og ble til slutt 4.beste tispe. Tusen takk til Nina og Åge for fine bilder.
Sofus ja, han stilte i en sterk Champion klasse og ble til slutt nr 4 og 4.beste hannhund. Sofus hadde plutselig fått en tannfeil, og han hadde ikke saksebitt lenger. På alle tidligere kritikker hvor bitt er nevnt, har det stått at Sofus har korrekt bitt. Nå er jo sånn at en skal ikke klage på dommeren, men i min bransje har vi lært å "få det ut" og i dette tilfellet er det nødvendig. Etter en del frem og tilbake fikk jeg forhandlet meg frem til "kunne hatt bedre bitt " på kritikken, men da dommeren spurte dommereleven om hun viste om det var mye tannfeil på Clumber Spaniel, ble tilliten svært svekket. Jeg kunne fortalt henne mye om det, men jeg holdt klokelig kjeft. Heldigvis tok Sofus selv initiativet til å fortelle dommeren hva "hunden sier" så slapp hun i allefall å spørre dommereleven om det. Det var ukens hjertesukk! Gratulerer til Britt med god resultater og til Klumsa med en flott HP.
Da var det dags for den lange hjemmveien, vi håpet på fine vær og føreforhold. Britt og jeg hadde bestemt oss for å kjøre Gudbrandsdalen hjem også, men da Johan lovte å kjøre foran oss om vi kjørte Østerdalen, slo vi til og la om ruta. Førtse stopp ble Myklagard, hvor vi tok en matbit og luftet hundene godt. Våre hunder fikk seg litt brød for å dempe sulten og vann. Johan la i vei og vi etter, men det tok ikke lange stunden før Johan var borte og ingen lys å følge. Oppe ved Rena begynte snøen, tett snø kom imot bilen og vi kunne ikke se hvor veikantene var, ikke midtstripa heller. Vi tok den tiden vi trengte, og Britt holdt seg våken og vi pratet og pratet. På Alvdal ble det påfyll av kaffe og dopause for tobente, hundene fikk sove videre. Vær og føre ble bare bedre og bedre jo nærmere Gjølme vi kom og kl 23.30 var vi fremme. Jan Idar var alt kommet for å hente Britt, Trym og Sivert. Tusen takk for en flott tur Britt, og for alt snopet jeg fikk. Tror ikke jeg skal spise mer "juleskum" før neste jul. Det tok ikke lange tiden før det ble ro i heimen den natta. Tusen takk til Maria og Marit som var hjemme alene og passet Kalle, Pernille og Lillebil, dere var kjempedyktige selv om det var et svare strev med å få vekket dere lørdag morgen. Søndagen fikk alle hundene være med på en lang tur uten bånd. Vi kjørte langt ut i skogen og var helt for oss selv i et par timer. Det var kaldt og måneskinn bare helt nydelig og avslappende. Britt og jeg var enige i at neste gang tar vi en overnatting, slik at vi får oss en god natts søvn før vi stiller hund. Vi har fått HD resultater på Kalle og Molo denne uka også, begge gikk fri. Kalle A og Molo B, Molo har fått AD resultater og det ble A. Hurra!
Uke 47 Her går det i ett liksom. Kom hjem fra Kongsberg sent søndagkveld og brukte mye av mandagen til å hvile ut. Siden har det gått i aktiviteter for Maria, trening med hundene og et tappert forsøk på å få orden på heimen. Vi reiser bort den 9.desember og mye, svært mye står igjen av det som skal gjøres før vi drar. Ukene er ikke lange nok, og allerede på onsdag startet klargjøring av 7 hunder som skulle stilles i Wången, en utstilling arrangert av Svenska Spaniel og Retriever klubben. Dette er 4.året vi deltar på denne utstillingen, alltid et trivelig og godt gjennomført arrangement.
Fredag etter at Maria var ferdig på skolen, dro vi. Maria skulle ikke være med, så hun ble satt av i Fossegrenda til mormor og beste. Vi stoppet i Jerpen for å handle inn til middag og ta ut penger til å betale hytta med. Vi overnattet på Tängens som vanlig. Solveig og Signar, Siri, Oskar og Åsa hadde reist tidlig på dagen, og var allerde ferdig med både shopping og middag da vi ankom. Det var et herrens til vært, regn og gjørme noe som ikke er så festlig med nystelte Clumbere. Takker gudene for at vi har invistert i regndresser med ben i. Edvin og jeg spiste pytt i panne med speilegg til middag og etter en god luftetur med hundene gikk vi til sengs. Neste morgen var det å stå opp 05.00 for å gjøre seg klar til utstilling, været var det samme!
Lillebil startet dagen med å vinne valpeklasse 1. Hun slo både tispevalpene og guttevalpene og ble BIR, på slutten av dagen i BIS finalen endte hun opp som 2.BIS! For en start på utstillingskarrieren. Kalle ble nr 1 i unghunklassen m/CK og endte til slutt opp som 4.beste hanne. Bendick vant åpenklassen m/CK men nådde ikke opp i vinner ringen. Emma ble nr 2 i unghunklassen m/CK og Vilde ble nr 3 åpenklassen m/CK ingen av de to nådde opp i vinner ringen. Sofus ble beste hanne og Molo beste tispe av Clumberne, og pappa Sofus ble BIR og endte til slutt opp som 5.BIS. For en dag, 6 CK, 1. Cert, en BIR, en BIM, en BIR valp, en 2.BIS valp og en 5.BIS. Om ikke det var nok så tok Solveig og Signar også to Cert, et tok Caprise og et tok Emil! Vi hadde litt å feire den kvelden. Det ble tradisjonen tro kjøttbullar i fløtesaus med fersk pasta, og Solveig og Signar spanderte rødvin.
Søndag skulle bedømmelsen starte kl 08.00 i alle ringene, det var bare å stå opp kl.04.00. Hundene skulle luftes og hytta skulle tømmes, så det var litt av ei arbeidsøkt så tidlig på morran. Eds (Edvin) kom seg opp uten at jeg måtte rope en eneste gang, han er vanligvis tung å få opp for å si det mildt. Sofus og Kalle tok seg en liten tur på egen hånd, men kom heldigvis ganske fort tilbake. Allerede kl.07.00 var vi på plass i ridehallen på Wången. Lillebil ble også i dag BIR valp 1, og så 5.BIS i finalen. Kalle fikk i dag sin første gule sløyfe, dette på grunn av feilen på fortennene. De har blitt komentert av dommere før, men ingen har slått så hardt ned på det tidligere. Bendick vant åpneklassen m/CK, så beste hanne med CERT og dermed Svensk Utstillings Champion til slutt ble han BIM slått av Lillesøss, supert gjort Bendicken! Emma ble nr 3 i unghunklassen m/HP, Vilde fikk ren rød og ingen ble plasert i vinner ringen i dag heller. Sofus og Molo fikk de samme resultatene som dagen før og Molo tok da med seg 2 svenske CERT hjem. For ei helg, helt over all forventning! Mr. Nilsen har nå kjøpt seg nytt videokamera, det var det som ble mest brukt i helga så bilder ble det lite av. Håper jeg etterhvert får til å legge ut små snutter med video opptak også, for nå er det nok dette som vil oppta Nilsen's interesse en stund fremover.
Det var tøft å kjøre hjem på ettermiddagen, først var det glatt også var vi så innmari trøtte. Edvin kjørte først og jeg overtok etter at vi hadde handlet på Åre. Jeg sa og gjorde så mye rart at det var med nød og neppe Edvin overlot bilnøklene til meg. Men etter en halv boks Burn, letna øyenlokkene og jeg kjørte helt til Hegra. Da falt de ned igjen og Edvin måtte overta, men han hadde fått seg en liten høneblund og var svært så opplagt igjen. Det var en sliten gjeng som kom hjem og etter middag bars det rett i seng. Tusen takk til Edvin for lufting av hunder både før, under og etter utstillingen, det var ei strevsom helg. Men når man skal vise 7 hunder blir det sånn. Den største takken skal Edvin ha for at han var så lett å få opp på morningen, jeg slapp å rope Eds hundre ganger!!! Klem fra kona di! Takk til Solveig og Signar, Siri, Åsa og Oskar for en trivelig helg og gratulerer med Certene på Caprise, Emil og Odin. Takk til mor og beste for at Maria fikk være hos dere i helga, hun hater jo hundeutstillinger. Da er det bedre å være hos mormor ja.
Uke 46
Ukene bare flyr avgårde og snart er det jul. Vi har ikke fått noe snø ennå, så julekortmotiv blir vanskelig å få til. Været har uansett vært upåklagelig med sol og kulde noe som fører til tørt og fint føre. Det vil si Kalle finner det våte element selv om det har lagt seg is på. Han hopper gjennom isen og blir både våt og skitten og er storfornøyd, det er ikke matmor. Lillebil har vært med på flere turer i skogen, hun løper løs mellom busker og kratt og løper alltid etter den som er lengst unna.
Etter å ha hatt sånn hell med tyveriet av brownisen, har Sofus virkelig slått seg på "naskingen". Denne ukens fangst: 1/2 kg Norvegia, ett grønt eple, ett stykke bacon m/ embalasje og til slutt en halv pose Beate poteter, rå! Magen? Den er like fin! Torsdag kom Edvin hjem og lørdag kjørte vi til Kongsberg på utstilling. Vinteren begynte på Dovre, her var det storm i kastene og snøfokk. Det var tåkete og tungt ned Gudbrandsdalen og da vi kom til Mjøsa begynte regnet. Det bare tiltok og da vi nærmet og Kongsberg tok ikke viskerne unna lenger. Lillebil var med på turen for sosialiseringen sin del og hun var kjempeflink. Ikke en lyd i bilen på hele turen. Vi bodde på Lampeland Hotell, flotte luftemuligheter for hundene og trivelig hotel. Men det at julebord sessongen har startet ødela litt av sjarmen. Da jeg skulle lufte hunder kl 0600 neste morgen var det flere som ennå var i full sving meg feiringen, "tok en helt ut" kan man si.
Tidlig søndag morgen i tåke og regn kjørte vi ned til Kongsberghallen. I dag skulle Clumberne og Golden Retrieverne være i samme ring, det var realt for en gang skyld. Først var det Sofus som skulle konkurrere med Waltersen og denne gangen var det Sofus som vant. Molo skulle konkurrere med en åpenklasse tispe, og ble beste tispe. Da var det bare for "tante" Hege Pemberley og komme inn i ringen og handle Molo i BIR og BIM. Tusen takk for hjelpen igjen Hege! Denne gangen var det pappa Sofus som stakk av med seieren og til slutt ble Sofus 2. best i gruppa.
Kalle var førstemann ut av golden gutta og ble nr 2 i juniorklassen med HP. Bendick vant championklassen og ble 2. beste hannhund. Vi er svært fornøyde med gutta boys! Tusen takk til Edvin som luftet hunder i et sett under utstillingen, det gjorde sitt til at jeg fikk det mye roligere enn det bruker å være når jeg er alene med hele gjengen. Lillebil synes det var ok å være i utstillingshallen, hun lå i buret sitt og så på alt det som foregikk rundt henne. Gratulerer så mye til Hegeog Lasse med Championatet på Wilma, første egenoppdrettet NUCH! GRATULERER!
Hjemveien startet også med regn og tåke og det varte til Alvdal. Heldigvis var vi to til å kjøre så vi var hjemme 01.30, slettes ikke verst når en tenker på kjøreforholdene. Mor og beste var hos Maria og goldenjentene mens vi var borte, tusen hjertelig takk for hjelpen igjen. Det var en lykkelig gjeng som kom hjem til Hillheim på natten, og ennå mer lykkelig var de vi kom hjem til.
Uke 45
Vi har våknet med kuldegrader hver morgen i denne uka. Ut på dagen har sola kommet og gjort dagene til flotte turdager. Vi har ikke syklet denne uka, og jeg må nok bare innse at det er på tide å vinterlagre den. Det har også vært en aktiv uke på møtefronten i skolen. Begora's Felix har bodd hos oss denne uka mens matmor og matfar fikk seg en velfortjent ferie. Han er en så god gutt, han går så godt sammen med våre hunder at en skulle tro han har bodd her lenge. Ikke noe bråk av noe slag, men Lillebil ble litt for mye for Felix. Hun ble nok litt for "ukontrollerbar", hun eier ikke respekt og hang i ører og hale, smakte litt på maten hans osv. Da sa gode gamle Felix tydelig i fra, dette vil jeg ikke ha noe av. Lillebil forsto, og tuslet bort fra ham med hengende hode. Formen har ikke vært helt på topp, noe jeg tror skyldes vaksinen mot svineinfluensa, Maria har også klaget på formen etter den, så da får vi legge skylden på den. Vi har fått noen fine bilder fra Barry i sitt nye hjem og alt ser ut til å gå bra der i huset.
Vi har brukt mye tid i skogen denne uka, hundene koser seg virkelig når de får løpe løs og boltre seg som de vil. Det har vært mye utstilling og bilkjøring i det siste, så jeg unner dem virkelig den gleden det er for dem å få løpe fritt i mange timer. Det er en nytelse og se hvor de utfolder seg og hvor fornøyde de er med tilværelsen når de kommer hjem.
Lørdag var det utstilling i Orklahallen og Hege "Pemberley" skulle sove over på rommet sitt. Hege, Willma og Tux kom i rett tid på freag kveld og vi fikk spist og kost oss litt sammen før vi gikk til sengs. Alt gikk så bra med hundene, bare Sofus måtte si i fra litt da Tux kom inn døra første gang. Men det gikk for over, og etter en stund glemte han at Tux var der. Det er alltid hyggelig å ha Hege og gjengen hennes her, det er aldri bråk. Selv om Pemberley hundene er litt av en hurragjeng er det aldri bråk med andre hunder, og det er bare så hærlig. Vi gratulerer Hege så mye med flotte resultater, det å reise hjem med både hannhundcertet og tispecertet er ikke hverdagskost! Gratulerer! Tusen takk for den nydelige Orkidéen vi fikk! Det gikk supert med våre hunder også, Bendick ble nr 2 i championklassen og til slutt 3.beste hannhund. Sofus ble beste hannhund, Molo beste tispe og slo til slutt sin far og ble BIR. I gruppefinalen fant hun ut at hun ville halte litt, og det kom det jo ikke noe godt ut av. Tusen takk til Hege for flott handling av Molo, hun fikk utnyttet den drahjelpen Molo fikk av matmor og pappa Sofus til det fulle, og fikk virkelig vist frem Molo's flotte bevegelser.
Uke 43 og 44 Da er det på tide og oppdatere to uker som for oss har artet seg som en. Forrige uke gikk med til å forberede oss på Tromsø turen. Hunder skulle bades og stelles, og bobilen skulle fylles opp med diverse som vi skulle ha med oss. Sofus fikk en knallstart på uka, han satte til livs en hel langpanne med nybakte Brownies. Alt var borte da vi kom på kjøkkenet! Han har nok hoppet opp på kjøkkenbenken, for så å strekke seg frem til microovnene som formen sto oppe på. Hjerte sank i meg, hadde det vært en vanlig "skuffkak" hadde jeg ikke brydd meg så mye, men Brownies med så mye kakao og nøtter, hjelp! Jeg ringte veterinær Snøfugl, og han kunne ikke annet en å le. Han spurte om Sofus hadde gebursdag. Vi prøvde med salt og melk for å få kaka opp igjen, men den satt! Utrolig nok merket vi ikke noe på avføringen i etterkant heller, Sofus har nok jernmage. Torsdag hentet vi Maria på skolen og startet på turen Nordover. Bilen var god å kjøre og den hadde kraftig motor så det ble ingen sinking i trafikken. Vi stoppet hver 4 time på grunn av Lillebil, og hun så ut til å elske å være på farten. Lillebil og Pernille lå i bur som vi hadde plassert på senga bak i bilen. Resten av gjengen lå i "garasjen" bakerst i bilen. Det var et underlig styr når vi åpnet luken og skulle ha dem ut, her var det ingen køkultur, men om å gjøre og komme først!
Vi kom oss til Mo i Rana på torsdag kveld, og overnattet i en park der. Vi fikk luftet hunder og foret, og spist litt selv før vi sovnet. Tidlig neste morgen startet vi på vår videre ferd til Tromsø. Været var helt fantastisk og det ble en opplevelse å kjøre over Saltfjellet i høst sola. Det ble mye kaffe og boller på bensinstasjonene. Sent fredag kveld kom vi frem til Tromsdalen Camping, her hadde vi bestilt plass til bilen og strømmen ble koblet til. Vi sto nært dusjer og toaletter, så det var greit å bruke det isteden for å fylle vann på bilden og bruke badet i den. Vi gikk tidlig til sengs, da vi skulle tidlig opp på utstilling morgenen etter. Lørdag morgen fikk vi parkert bilden utenfor Polarhallen, etter å båret inn bur og stoler ol. Ble det frokost i bilen, greit sånn da. Arrangør Norsk Retrieverklubb avd Troms. Kalle var den første som skulle i ringen og han vant juniorklassen med CK. Bendick skulle i ilden i åpenklassen og her var det spennende. Gert Ove og Billy så ut til å stikke av med seieren, men så ble det hele snudd og Bendick trakk det lengste strå. Han ble da Norsk Utstillings Champion! Bendick ble BIR og til slutt 2.BIS.
Tusen takk til Egil Pedersen, Golden Artic for fine bilder. Da var det Sofus og Molo som skulle i ilden, Sofus forsvarte sitt Championat sto det i kritikken og Molo fikk Cert og ble BIM. Sofus vant gruppefinalen og til slutt ble han plassert som nr 4 i BIS finalen. Helt utrolig, kjempeflott!
17.45 var vi kommet oss ut av hallen og i bilen, etter en runde i butikken kjørte vi hjem til Campingen for å lage oss mat. Dette ble turens første og siste varme måltid, lapskaus på boks! Et glass rødvin ble det også for å feire at Bendick var blitt utstillingschampion. Mens jeg varmet lapskausen satt Edvin i stolen og leste avisa. Vi hørte en hund som bjeffet kraftig og som ikke gav seg. Det var også mange hunder som løp løse rundt bilen, og Edvin lurte på hvilke idioter som hadde hundene løse på campingplassen. Da han skulle se nærmere etter, dro han kjensel på et par hunder, og etterhvert alle! Det var Hillheims gjengen som var på utflukt for seg selv. Og den som bjeffet var Molo som satt i døråpningen til "garasjen" og ville fortelle de andre hvor skummelt det var å være ute i mørket. Det var nok hun som hadde åpnet døra også, etter dette ble døra låst med nøkkel. Etter en god dusj søndag morgen dro vi til utstillingshallen igjen. I dag var det NKK utstilling og mange flere hunder. Busslaster med Finner og Svensker. Kalle vant juniorklassen med ren rød og Bendick ble nr 2 i Championklassen og til slutt 2. beste hannhund, slått av en Finsk utstillingschampion. Vilde ble nr 4 i åpenklassen med CK. Sofus ble BIR med CACIB og Molo fikk CERT, CACIB og ble BIM. Sofus ble gruppevinner i dag også.
Lillebil fikk være med en tur inne i hallen på søndag og det gikk kjempebra. Her ble hun passet på av Eva og etterhvert Tina.
Fredag kveld fikk vi beskjed om at Edvin's mor var død, 90år gammel. Vi ble minnet på at avstanden mellom sorg og glede ikke er stor. Vi var kjempefornøyde med resultatene i Tromsø, over all forventning. Men vi vet å sette pris på det for det kan være lenge til neste gang. Vi setter også pris på det hyggelig selskapet vi hadde rundt ringen. Takk til Ann Kristin, Gert Ove, Eva, Egil og Tina for god hjelp og kjempetrivelige timer i Polarhallen. Da var det bare å sette seg i bilen og kjøre sørover til begravelse og sorg. Vi kjørte til Narvik og tok inn på hotell den første etappen. Jeg var helt ferdig i nakke og skuldre av å ligge som en S bak i bilen sammen med bur og telt og bagger. Etter en god natts søvn og en kjempegod frokost, tok vi en med hundene på tur hvor de fikk løpe løse og kose seg før vi puttet dem i bilen igjen. Vi kom hjem kl.04.00 natt til tirsdag. Maria hadde sovet godt på veien med dyne og pute, så hun var uthvilt og klar til å gå på skolen. Edvin og jeg ryddet bobilen og fikk kjørt den tilbake til utleier. Drømmen om bobil er bleknet kraftig, det blir ikke noe bobil her i huset nei. Takke meg til Trønderbur og hotell rom evt campinghytte. Edvin måtte til byen å snakke med presten og planlegge begravelse, minnestund og det som hører med. Gratulasjonene har strømmet inn i anledning at Bendick er blitt Champion og for gruppeseieren til Sofus. Tusen takk, det varmer å se at så mange bryr seg.
Vi har også vært på besøk til dem, i huset i skogen for å se på Springer Spaniel valpene deres før de skulle forlate rede. De var fantastisk fine, og full av liv!
Torsdag ble det begravelse, og møte med slekt og venner på Edvin sin side. Mange trivelige mennesker som en aldri møter ellers, det jo uttalt flere ganger at det må jo en begravelse til før en møtes. Det var hyggelig å møte Edvin's barn og barnebarn igjen, og alle har lovt å komme på besøk på Hillheim snart. Hundene synes det er godt å komme hjem etter at de har vært ute og reist. Det å få være med på tur å få løpe løs er høydepunktet.
Vi har så smått begynt å trene til utstilling med Lillebil. En dag trente vi sammen med Smily og Jon Magne og søndag kom Totto og familien på besøk. da gikk vi ned på fotballbanen her og trente utstilling, samt at valpene fikk leke seg sammen. Dette var helt topp og Lillebil var helt skutt på kvelden.
Uke 42 Alt har tatt utrolig lang tid i denne uken, bare det å kle på seg om morgenen tar tid. Sånn er det bare når kun en arm fungerer som den skal. Men dagan har nå gått, og det utrolig fort. Hundene har løpt løse i skogen, og matmor utstyrt med neon vest pga ev elgjakt, har tuslet etter. Et par runder med sykkel har det også blitt, men det gikk ikke så bra med bare en hånd til å holde i styret. Dette har vært siste uka Barry og Lillebil fikk være radarpar, den har de virkelig utnyttet. At både mor og far til disse valpene har anlegg for agility er ikke vanskelig å se, de hopper opp i sofaen og opp på stoler. De har svært lyst til å hoppe opp på kjøkkenbenken også, men ennå er nok det for høyt. Men en dag.......
Valpene har lært seg så smått å sitte når de får godbit. Barry er flinkest, Lillebil må ta noe heftige hopp før hun setter seg. Men det ser ut til å bli noen lærevillige valper. Pernille er kjempedyktig til å leke med dem og det er så morro å se at hun virkelig koser seg. Hun er i storform igjen og like spretten som før. Pelsen er det ikke mye igjen av da, den har falt av i dotter men det hører med.
Maria har hatt høstferie denne uka så hun har vært kjempeflink til å hjelpe meg. Vært med på tur, hentet ved, laget mat, dekket bordet og virkelig stått på. Det blir mange dollar til juleferien! Vi var også på møte i bedehuset en kveld, det var i forbindelse med konfirmasjonen og konfirmasjonsleiren. Det går fort dit nå.
I anledning 9 års bryllupsdag, fikk jeg en nydelig blomst fra Edvin. Den kom svært overraskende på døra her, jeg glemmer alle slike dager jeg, bare Maria sin fødselsdag kommer jeg på, men Edvin husker alt. Søndag kom familien Viset for å hente hjem Barry. Maria hjalp meg med badingen, mens klør og haletipp greide jeg selv. De syntes Barry hadde forandret seg mye, på de to ukene de hadde vært borte. Hele familien gledet seg til å få med seg "lillegutten" sin hjem. Kjøp av valp er godt planlagt der i gården, så det kommer til å gå kjempebra. Tusen takk for den fine gaven dere hadde med til oss.  Barry på vei hjem til sitt nye hjem Barry har funnet seg godt til rette har jeg fått tilbakemelding om, sover seg gjennom hele natten og begynner å finne roen. Det fortsatt bra med de andre også, og da har vi fått de første bildene på mail av Hillheim's Grace Kelly, Hera. Vi har fått mange fine bilder på mobilen, men min mobil er nærmest en museumsgjenstand så jeg får ikke lagt dem ut. Takk for bildene uansett!   Hera venter på å gå på tur Kommer dere snart da?
Uke 41
For å starte med været da som vi Trøndere ofte gjør, så har det slettes ikke vært ille. Mye høstsol og kaldt, flott utevær både for to og firbeinte. På grunn av elg og hjortejakt, drar jeg til et sted som heter Sognlia med hundene nå. Dette er et natur reservat, så her er det ingen jegere å treffe. I denne uka har det blitt et par turer dit, fredag var det kommet snø og hundene fikk kose seg med den første snøen.
Sykkelen har også blitt brukt flittig i denne uka, og det var i et forsøk på å leke Gunn Rita Dahle på morgenisete asfalt at håndleddet gikk. Ja, ja jeg har jo god erfaring med å bruke bare en hånd så det får nå gå for en stund. Jeg kom meg ikke på sykehuset før morgenen etter fallet, det var ikke spesielt vondt før jeg satte meg ned for kvelden. Men da satte det inn for fult, og det ble dårlig med søvn natt til søndag. Det var en befrielse å få på gips, smerten gav seg etterhvert når brudet ble stabilisert. Barry og Lillebil har hatt noen fine dager ute i hagen her. Vi har også trent litt med bånd, ikke helt vellykket men det kommer seg. Pernille er så flink til å aktivisere valpene når de er ute, og hun hopper og spretter med baller og knuter.
Onsdag morgen fikk jeg telefon om at mor og "Beste" måtte avbryte Hurtigrute turen sin. De havnet på Harstad sykehus i steden, med hjertesvikt og vann i lungene. "Beste" er på bedringens vei og vi venter dem til Trondheim rett over helga, heldigvis. Torsdag var det styremøte i Retrieverklubben avd Trondheim og omegn. Og her var det svært mye positivt i forhold til planer og aktiviteter i klubben.
Fant dette bildet av Keegan på hjemmesiden til Hege og Lasse, Kennel Pemberley. Keegan er vel ca så gammel på bilde som barna hans er nå og jeg må si jeg kjenner igjen noen trekk.
Uke 40 Jeg kan ikke starte uka's rapport uten å nevne været igjen. Nå er det så mye overvann på plena her at jeg kan plante ris. Ja rismarker ser det ut som, og jeg kan bare ta på meg en diger stråhatt og gå ut å plante ris. Kalle er svært så fornøyd med tingenes tilstand, han trenger ikke gå på tur i marka for å bli skitten og våt. Bare går ut døra hjemme, og duppe seg rett i vann og søle, så hærlig! Markaturer og sykling er fortsatt den treningen hundene får, nå har vi på oss neon vester i marka på grunn av jakta. I fjor havnet jeg rett oppe i et jaktlag som satt på post med mine 5 hunder løse, ikke populært. Men menne tok det med fatning og ba meg pent om å trekke meg unna og gå på tur et annet sted. De sa også at det å ha sterke farger på klærne i disse jakttider var en fordel, så derfor vester. Edvin dro på jobb på tirsdag, på vei nordover fra Bergen gikk mor og "beste" ombord i M/S Trollfjord for å være med en tur til Kirkenes og tilbake. De har alltid ønsket seg en tur men Hurtigruten. Ut i fra de meldinger jeg har fått koser de seg kongelig, og de har faktisk helt supert vær.
Vi har stelt pelser også, for vi var på utstillig på Hamar i helga. Pernille, Barry og Lillebil fikk være på Haugen til Inger Karin og familien mens vi var borte, der hadde de hatt det som plommen i egget og hadde vært ute og lekt masse med Karo. Kristine, Thea og Siri hadde vært kjempdyktige til å ta seg av valpene. Tusen takk for hjelpen! Maria og jeg satte oss i bilen på vei til Hamar ca kl 22 på fredag kveld, godt å ha god tid synes jeg. Litt for god tid syntes Maria. Da værmeldingen sa snø i høyden hadde vi lagt om til piggdekk, men vi så ingen snø på veiene på vi ned. Vi så rev og hare, mye dyr å se når man kjører på natta. Ankomst Hammar kl. 04.30 med 4 minus. Vi luftet og foret hunder, for så å ta oss en liten dupp i bilen. Det var kaldt og varmen ble skrudd opp på full guffe. Vi sovnet og våknet ikke før vi ble vekt av mobilen kl 07.15. Det var et par timer med god søvn. Vi kom oss inn i hallen, "Vikingeskipet" med utstyret og da alt var på plass dumpet Maria ned i stolen sin og sov videre. Godt sovehjerte den jenta. Det var Kalle som skulle i ilden først, han ble nr 2 i juniorklassen med HP, vi er kjempefornøyde. Bendick ble uplassert men fikk CK, og Vilde fikk ren rød og en flott kritikk. Da Vilde skulle i ringen omtrent samtidig som Clumberne, var Trine "Oscar mor" så snill å stille Vilde for oss. Hun stilte henne flott, og hun skrøt av at jenta vår var så behagelig i ringen. Det er ikke mye sprell på Vilde nei.
Tusen takk Trine for at du stilte opp og hjalp oss, virkelig sporty gjort. I Clumber ringen gikk det ikke fult så bra kan man si. Sofus ble slått av Waltersen i Championklassen, det er jo ikke første gang så det er greit. Waltersen er en hærlig gutt. Men at Molo skulle få blå sløyfe, det er mer enn hva jeg kan forstå? Riktig nok har jeg ikke den helt store erfaringen med Clumber Spaniel ennå, men jeg må si jeg stusser fælt på det der. I kritikkene til både Sofus og Molo står det at de er så lange i ryggen at det gir feil overlinje og at de mister de rasetypiske bevegelsene. Men begge hadde tiltalende vesen, og det er jo noe. Da var det tid for å pakke, og sette nesa nordover. Vi hørte folk snakke om det snødde på Lillehammer , samt at jeg fikk melding fra min mor om at det var et herrens vær over Dovre. Da falt valget på Østerdalen på hjemturen. På Elverum møtte vi snøen, og da vi en time senere stoppet for lufte hunder ved Norlandia Hotellet lå snøen godt på bakken. Sofus ble helt vill da han oppdaget at det var snø, hoppet og spratt og var helt villmann. Da alle hundene var luftet og hadde fått en halv bolle hver, uten rosiner. Var det bare å skru opp varmen i bilen og kjøre videre. Maria og jeg hadde bunkret opp med brus og godis slik at vi hadde en stund. Det var et forferdelig føre, det var så sporete at en måtte holde tunga rett i munnen for ikke å havne i grøfta eller i motgående kjørebane. Vi har aldri sett så mange bilberginger på en og samme dag. Vi telte 5 berginger med brannbiler, sykebiler og poiliti fra Elverum til Alvdal. Rett som det var stor det blinkende patruljebiler i veikanten med bilvark i grøfta. Skummelt. Jeg var så glad for at piggdekkene var kommet på. Da vi nærmet oss Berkåk ble det mildvær og regn og mye bedre kjøreforhold. Fordelen med at en må konsentrere seg ekstra om kjøringen under slike forhold, er at man ikke blir trøtt. Jeg kjente først tegn på tretthet da vi nærmet oss Orkanger og hjem. Vi var innom Haugen for å hente valpene og Pernille først, så bars det straka vegen hjem. Og som vi gledet oss til å få ligge i en god seng. Jeg vil sende en hilsen til Hege og Lasse på kennel Pemberley, gratulerer så mye med fantastiske resultater i helga! Det er bare å ta av seg hatten for de plasseringene der.
Uke 39
Regn, regn og atter regn. Sørgelige værforhold har preget denne uken. Spyling av hunder og lite uteliv for valpene. Ennå en valp har forlatt valperommet, det var Hillheim's John Wayne. Han har reist til Skatval og skal hete Toyota til daglig. Vi har syklet en del i denne uka, da det nå er hjortejakt i nærområdet må vi skygge unna marka. Hedligvis har vi mange fine jorder, som bonden nå har høstet inn kornet på, hvor hundene kan løpe løse. Edvin har leid henger og kjørt bort etterlatenskaper fra valpene. Det var en garasje full av svartsekker med "møkkete" aviser. Så nå er garasjen ryddet og klar til å ta imot ved for vinteren. På grunn av været har det blitt tid til å gjøre litt inne. Jeg glimret til med å servere kålrulletter her en dag, noe som imponerte husets herre. Vi fant ut at det må ha vært 20 - 30år siden vi smakte det sist. Lørdag ble det det fårikål, noe som hører høsten til. Maria og jeg har vært en tur til byen sammen med mormor, Maria er som nevnt konfirmant til våren og sying av bunad kan ikke vente lengere. Vi var på Husfliden og kjøpte stoff til Trønderbunad, rød. Samt skjorte, forkle og vest. Maria får hele stasen av sin mormor med sølv og alt, for en gave!
Kjøkkentjenesten ja, jeg har faktisk bakt i denn uka også, Brownies! Maria mente det ikke kunne være så ille å være bakerens datter, for dette kunne jeg mente hun. Hun gav meg teringkast seks for kaka, dette oppmunter jo til mer baking. Valpekjøperne har vært flinke til å sende oss tilbakemeldinger, samt ringe og spørre om råd. Dette setter vi stor pris på så barefortsett med det.
Uke 38 Dette har vært en meget aktiv uke. Vi har ryddet bilen etter utstillingen i Stavanger, og fått litt orden på utstillingsutstyret. Teltet er tørket og satt bort for sesongen, nå er det bare innendørs utstillinger igjen. Vi har vært å prøvekjørt bobil som vi skal kjøre til Tromsø med. Hei Jarle, vi har ikke vunnet i lotto men leier den bare for en uke. Vi har hatt masse besøk, og virkelig hatt noen trivelig stunder ved middagsbordet. Jeg har prøvd meg på bakerkunsten også, og resultatet ble slettes ikke verst. Valpene er blitt vurdert, og det ser ut til å bli et bra kull. Det skal bli spennende å følge dem.
Hunden har fått sin daglige mosjon, som vanlig ved å løpe løs, sykle og trekke vogn. Ellers har det gått mye tid til klargjøring av valper, samt det daglige renhold av valperom og lufting av valper. Vi har også hatt noen trivelige stunder med valpekjøperne over en kopp kaffe og gjennomgang av kontrakt, og første tiden med valpen. Valpekjøperne har fått med seg et flott valpehefte, dette er skrevet av "farmor" Hege, Pemberley og her står alt de bør vite om en Golden Retriever. Tusen takk Hege for at jeg fikk lov å gi ut dette fine heftet til valpekjøperne. Nå er det bare 4 valper igjen på Hillheim.
Uke 37 " Jakten på storcertet", det er hva denne uken har handlet om, etter valpene og omsorgen for dem. Etter stell av valper, har det vært stell av pelser. Vi har hatt mange gode hjelpere innom for å få ordnet de 5 hundene som skulle stilles på NKK sin utstilling i Stavanger. Takk til Britt " Sivert mor" og Solveig for god hjelp med klipp og tips forøvrig. Edvin kom hjem torsdag 10., og da ble det vaktskifte her på Hillheim. Han fikk en rask gjennomgang av de daglige gjøremål i forhold til valpene, Kallen og Pernille som skulle være hjemme. Takket være mobiltelefonen er det ingen bekymringer med å resie bort et par dager lenger, veiledning går godt an via telefoni. Vi kom oss til Flåm på torsdag kveld, der var det en tunnel som var natte stengt og da passet det godt med en god natt søvn på hotellet der.
Fredag kjørte vi til Stavanger og på den siste ferja traff jeg Lise og Heine "Fingerprint". Første kjente fjes siden torsdag formiddag, kjempekoselig. Vi kom frem til Stavanger og fant hotellet vårt, og det gikk ikke mange timene før vi var i seng, slitene etter en lang reise. Opp skulle vi igjen kl.05.30 for å få luftet hunder, pakket i bilen og spist frokost før vi dro til utstillingen. Takk til Hege og Lasse for at jeg fikk ligge på hjul, og kom frem til utstillingsområdet uten problemer. Hege og Lasse hjalp oss med teltet, og Hege hjalp til å handle Molo. Clumberne skulle først i ringen og Hege stilte opp og hjalp meg fra førtse stund. Hun holdt Molo mens jeg stilte Sofus og holdt Sofus mens jeg stilte Molo. Hun stilte også Molo i BIR og BIM, tusen takk for at du alltid stiller opp for Clumbertantene våre.
Da var turen kommet til Bendick og åpen klasse hann. Bendick vant åpenklassen med CK og skulle i vinner ringen, Bendick ble 2. beste hann og tok CERTET, STOR CERTET! Champion ble han ikke, for han har fått et cert fra denne dommeren tidligere. Så var det tispene. Emma var først ute og vant unghundklassen med CK. Vilde fikk ren rød i åpenklassen, så da var det Emma som skulle i vinner ringen. Emma ble slått av to Champion tisper og ble 3. beste tispe med CERT, STOR CERT. For en dag, vi dro hjem med både hannhund cert og tispe cert og res. CACIB Golden Retriever, et CERT og to CACIB på Clumberne. Helt utenkelig da vi dro fra Orkanger, at det skulle gå så fantastisk godt. Så denne gangen ble "Jakten på storcertet" særedeles vellykket.
Jeg fikk en flott veibeskrivelse over en kortere vei til Trondheim av Lise. Den fulgte jeg frem til Voss, men derifra tok jeg den velkjente veien over Valdresflya, Randsverk og Sjoa og E6 den strakaste vei hjem. Var alt for sliten til å leke navigatør over ukjente fjelloverganger. Vi var hjemme tidlig søndag kveld, og du verden så godt det var å komme hjem. Så godt å se valpene igjen, de hadde vokst masse bare på de tre dagene vi hadde vært borte. De firbente var også svært fornøyde med å komme hjem, det er de alltid de stortrives i hjemmet sitt.
Uke 36 Dette har vært en uke preget av høstvær. Torden og lyn både morgen og kveld. Tirsdag morgen våknet jeg av et smell så kraftig, at jeg trodde hele Thamshavn gikk i lufta. Himmelen var helt sort, og vi så tydelig lynet som flerret over himmelen. Da forsto jeg at det bare var været. Maria spratt opp den morgenen, det er noe uvanlig. Hun påsto at hun våknet av at huset ristet, kanskje det hadde vært greit med torden hver morgen, aldri så galt... Valpene krever mer og mer, de er hunder nå. Jeg bruker masse tid til å bare se på dem, lek, bevegelser og utrykk. I tillegg til det får jeg holdt valperommet i orden og tatt meg av de andre hundene, ellers blir det ikke gjort noe som helst. Maria og jeg har snart smakt alle TORO micromatrettene, og variert med omeletter i mellom. Ikke mye tid til middagslaging nei. Men vi dekker på bordet og tenner lys til TORO maten vår hver dag, så vi har jo middagstund. Jeg er jo litt bekymret over at valpekjøperne våre skal se hjemmet vårt slik det er nå, men jeg tror alle har forståelse for at det ikke er husarbeid som står i fokus for tiden. De nye eierne til Dudley hadde bakt med seg barsels kringle og horn med sjokoladefyll, da ble det en koselig kaffestund etter at valpene hadde sovnet. Da Maria fikk smakt på skjokoladehornene, så hun på meg og sa,"sånne kan du å lær dæ å bak". Torsdag var jeg på markatur med hundene, Maria er hjemme med Pernille og valpene. Hundene fikk virkelig sprunget av seg litt energi og ble satt i hunderommet for å bli tørre da vi kom hjem. Solveig og Signar kom for å hente valpekassen, de venter valper til helga. Springer Spanielen Ellie, venter valper. Våre valper er ferdige med kassen, så dette var full klaff i timinga. De tok seg også tid til å se på valpene når de sto på bordet. De de dro hjem, gikk jeg ned for å hente hundene, der satt Sofus med en diger hoven labb som han på ingen måte ville sette ned. Jeg fikk løpt ut og stoppet Solveig og Signar slik at de kunne hjelpe meg å vurdere hva dette var. Jeg tenkte jo orm med en gang. Vi så at ytterste potepute på venstre fremfot var kjempehoven, men vi så ikke noe blod eller bittmerker. Solveig så noe som blinket og kunne se ut som et glassbit. Vi fikk båret ham opp i stua og vakthavende veterinær sa jeg skulle gi kortison og komme meg til veterinæren dagen etter. Jeg fikk lurt meg avgårde etter at Maria kom fra skolen, og fikk bekreftet at det var en liten splint i poten. Den ble fjernet, såret renset og Sofus bel satt på antibiotika kur. Han skulle holdes helt i ro til over helga. Det ser greit ut nå, halter ikke så mye lenger og hevelsen er på vei ned, så dette går nok bra.
Molo er like ivrig på valpelekene, kua hun fikk av meg forsvant jo så nå sitter hun på nytt foran grindene og venter på en sjanse til å smette inn for å stjele en leke eller to. Fredag morgen fant jeg igjen kua, den lå i Molo's seng delt i to biter blandet med litt oppkast. Hun hadde spist den, følte vel at da fikk jo ingen tak i den. Jeg fant også et par biter av kua i avføringen her en dag jeg plukket opp etter hundene. Ja, ja ut kom den nå iallefall. Da nærmer det seg tiden for at husets herre skal overta litt jobb her i heimen. Han tok like gjerne på seg ekstra vakter han da, oppi det hele. Nå skal han da få stelle hjemme det meste av neste uke, og jeg må skrive en liste lenger enn lang. Foring, renhold, lufting, klesvask og mye mye mer. Han skal få nok å gjøre, han har jo Maria til å hjelpe seg litt. Clumberne våre er flinke til å synge, her starter Sofus med en kraftig strofe og på neste bilde ser vi Molo følger på. Pernille og Bendick forholder seg tause.
Søndag kveld var Maria og jeg på familiegudstjeneste i Orkdal kirke. Dette er et ledd i konfirmasjonsforberedelsene. Tenk at litj pia mi snart skal stå konfirmant.
Uke 35
Edvin fylte år fredag 28. Alle på Hillheim sender gratualsjoner ! Mandag kom Hege og Trine innom på vei fra Mosjøen hvor de hadde vært på utstilling. "Farmor" vil se på valpene. De hadde gjort det kjempebra på utstillingen og vi gratulerer. Skolen har begynt og første foreldre møte var på onsdag, jeg sa meg villig til å sitte et år til i FAU. Jeg synes det er greit å få følge med litt i skolesituasjonen og aktivitetstilbud for ungdommene. Det bør vel nevnes at Maria ikke var særlig fornøyd med valget. Vi har hatt masse besøk av valpekjøpere og andre som vil se valpene, så de blir godt sosialisert.
Bendick prøver så godt han kan å ta all oppmerksomhet når det kommer valpekjøpere på besøk. Han henter sko, baller og alt som er for å vise frem. Han setter seg også gjerne sammen med dem når de skal drikke kaffe, han prøver nok å sjarmere til seg en vaffel eller noe annet godt. Det er vanskelig å motstå Bendick for de som ikke kjenner ham, han er jo så god. Hundene har fått god mosjon, litt har jeg klart selv, og så har Signar vært innom igjen og tatt med seg en gjeng. Det har blitt syklet en del og det har blitt turer i marka.
Molo er fremdeles desperat etter lekene til valpene, og da Ingun hadde med seg leker som hennes hunder ikke hadde bruk for lenger, gav jeg Molo en av dem. Det var en gummi ku. Molo passer på denne kua som en smed, den er ikke ut av munnen hennes. Det oppsto et problem da hun skulle spise, hvor skulle hun legge kua? Dette løste hun elegant ved å legge kua oppi matfatet, der er det ingen nærmer seg uansett. Hun dyttet bort kua etterhvert som hun spiste, og til slutt slikket hun den ren,tok den i munnen og ruslet bort på puta si.
Ellers går det meste av tiden til valpene, de krever mer og mer for hver dag. Det har vært så fint vær at de har fått være ute en god del. Det er så godt å se at de virkelig koser seg når de får være ute. Tusen hjertelig takk til alle avissamlere, det er bare å forstette, vi trenger bare mer og mer aviser!
Uke 34
Denne uken har vi feiret to treårs dager, Bendick ble tre år den 19.august og Sofus den 22. august. Begge dagene ble feiret med grisører og et par skiver hvitost på hele gjengen. De er så gode, snille og dyktige gutter begge to.
Jeg har fått syklet med de hundene som kan sykles med, slik at jeg har fått trent dem selv om foten plager meg. Snille Signar har vært her og tatt med seg hunder på langtur, Emma og Kallen fikk virkelig kjørt seg. Jeg smører foten med salve, surrer rundt bandasje, trer på en ullsokk og trykker den ned i Edvins støvler evt sko, på den måten får jeg kommet meg ut. Sofus har imponert meg igjen, han er bare en drøm å sykle med. Sofus er en type som liksom får til alt på en måte. Vi har hatt besøk av mange trivelige familier denne uka og jeg må si det gleder meg å tenke på at valpene skal få slike gode hjem. Pernille er en dyktig mor og hun er kjempeflink til å rydde etter valpene og gi dem melk. Jeg forsøker å holde henne litt unna, slik at valpene kan være litt sulten til måltidene så får de heller en liten melkeskvett etterpå. Pernille er i storform og tar lykkelig i mot de som skal se på valpene.
Kalle er så rar når han bare setter seg rett ned og ser på valpene, han kan sitte lenge slik å bare se. Sofus ser og lukter på dem han også, men i likhet med Molo er det lekene deres som er mest interessante. Inn på valperommet får de ikke komme, men du verden så nysgerrige de er på det rommet.
Onsdag fikk jeg besøk av tre av mine tidligere treningsvenniner. Vi trente sammen i Freidig på 70 tallet. Vi gikk langrenn og løp terrengløp sammen. Det var så morro å se dem igjen, og vi hadde så mye å prate om at vi kunne sitte i flere dager. Vi skal møtes snart igjen og det gleder jeg meg til. Med mangel på tid ble det til at jeg serverte ost og kjeks, enkelt og godt. Anita hadde bakt en nydelig ostekake med bærsaus, hennes far var ikke baker. Heidi har en Rodisen Richback, og hun var stadig inne på valperommet for å se. Familien var i ferd med å bestemme seg for om de skulle kjøpe seg en Rodisen tispevalp. De kommer nok frem til et ja på den diskusjonen. Tove tok masse bilder av valpene, og jeg håper hun tar med seg datteren sin utover for å se på dem. Ingen fare vet du Tove, alle er solgt! Jentene hadde med seg en nydelig husfred til meg, de trodde kanskje det var litt bråk her med 16 hunder. Nei da, de var imponerte over hvor fredelig det var i huset med så mange hunder.
Rita nabo, har engasjert hele sykehjemmet der hun jobber til å samle aviser. En kveld kom hun kjørende med et stort lass med gamle aviser. Tusen hjertelig takk Rita!
Uke 33
Får de virkelig grøt de små valpene inne på rommet der? I denne uka tok mitt fotproblem en vending. Jeg ringte til min fastlege for å si i fra om at de teblettene jeg hadde fått på legevakta, gjorde meg så dårlig at jeg bare måtte stoppe behandlingen. Han forsto ikke hvordan jeg kunne få en infeksjonsdiagnose når det ikke var tatt noen ny blodprøve. Det gikk da fem minutter så hadde jeg fått time på hudpoliklinikken på St. Olav dagen etter. Der ble det tatt alskens prøver av hud, negler og et par biopsier. Biopsien førte til at jeg ble svært lite gangbar og fungerer heller dårlig kan man si. Dette passer meg dårlig nå, og jeg kjenner at jeg blir litt "sur". Edvin reiste på jobb og Maria og jeg blir alene om oppgavene her hjemme, og jeg må si det hadde vært svært greit å kunne ha fungert 100%. Men hundene får turene sine, og valpene får det de skal ha. Det er ikke mye arbeid med valpene ennå, for Pernille ordner alt selv. Hun er en dyktig mor. Jeg skifter bare på valpekassa, og gir dem litt grøt en gang om dagen.
Solveig og Signar kom innom en dag for å hjelpe oss å bygge opp veggene på valpekassa. De hadde med seg et stort spann med multer og litt kantareller. Det var Signar som hadde plukket på en av sine mange turer i marka. De er bare ikke sanne, nå har vi multer til multekremten i jula.  Rose til Solveig og Signar, tusen takk!  Bilde av Keegan i lufta, sendt av Hege, Kennel Pemberley Ut i fra dette bilde av pappa Keegan, kan det nok bli en spretten gjeng fra valpekassa vår! Uke 32 Da har det gått en uka igjen, og den har gått fort. Her er det travelt fra morgen til kveld. Edvin og jeg deler på treningen av de voksene hundene. Edvin tar med seg noen i marka, og jeg trener med sykkel og tar dem med på svømmetur. Edvin hadde dem med på svømmetur en dag her han også, det var Molo, Kalle og Sofus. Når Molo svømmer går det bare en vei, og det er utover og utover. Molo har hverken ror eller revers, eller kanskje det er ørene som er tette. Signar og Edvin tenkte de måtte låne en båt som lå ved vannkanten for å ro ut etter Molo, problemet var bare at de måtte ødelegge et naust for å få i årer. Da Edvin var på nippet til å rive av en fjøl fra naustveggen, så Molo seg bak og oppdaget at Signar sto på land og fløytet og viftet med armene. Og tenk, da snudde hun! Hun svømte i fint driv inn mot land og Edvin tenkte at nå er hun sliten, men nei da det var så vidt han fikk hekta på henne bånd før hun gjorde et nytt forsøk på å svømme over Gangåsvatnet. Hedigvis ble det avverget, for det er et stor vann. Nå får Molo bare svømme i små pytter, tjern slik at vi har henne under kontroll. Kalle og Bendick elsker også å bade men de kommer på innkalling. Kalle står lenge uti vannet og tenker før han kommer da, synes nok det er litt leit å forlate det våte element som han trives så godt i.
På grunn av at jeg ikke skal trå for mye på foten, er det greit å sykle. Bendick og Vilde er dyktige på sykling og denne uka skulle jeg prøve å sykle med Emma for første gang. Jeg var spent for hun er en aktiv dame, mer som en utemt hingst til tider. Emma var kjempedyktig, hun løp så fint og stolt ved siden av sykkelen og det så ut som om hun hadde gjort dette mange ganger før. Sofus har også fått seg en par turer med vogna si og blir flinkere og brattere i nakken for hver gang. Han tisser ikke heller når han trekker vogn, og han som skvetter på alt ellers. Han er rak i ryggen, ser hverken til høyre eller venstre og overser alt, også andre hunder. Det er tydelig at han tar denne oppgaven høytidelig. Torsdag fikk vi gjester til lunsj, en arbeidskollega av Edvin og kona, vi hadde det kjempetrivelig og tiden fløy.
Lørdag hadde vi gjester igjen, denne gangen mor og "beste" på surstrømning. Den må spises ute på grunn av en noe merkelig odør, derfor måtte vi gjennomføre dette måltidet mens været var så bra. Vi synes surstrømning er fest, nypoteter, løk, rømme, røbeter, meierismør og tunnbrød. En liten akevitt hører også til. Vi fikk da spist ferdig før tordenbygene satte inn. Da måtte vi rydde i lynets hastighet, og kaffen med jordbær og is måtte nytes innendørs. Mandag tok Edvin med seg tv'en til forhandleren, noe han skulle ha gjort i et års tid nå. Utslaget var at han ikke fikk sett Rosenborg - Molde på søndag. Den dagen hadde tv'en nemlig bestemt seg for at den ikke ville vise noe bilde i det hele tatt. Den har jo levd sitt eget liv en god stund den nå. Jeg måtte ringe Hege og fortelle at neste gang hun kom, var vi kanskje i besittelse av en tv som vi kunne slå av og på slik en tv skal fungere.
Uke 31
Dette har vært en hektisk uke, heldigvis er Edvin hjemme og bidrar med masse. Pernille er svært opplagt etter denne fødselen og trenger ikke så mye hjelp som sist. Hun har ikke krevd å få komme ut om natten for magen hennes er ganske bra, så nattesøvnen har vært ganske bra. Jeg var oppe en par ganger de to første nettene for å følge med at alle valpene fikk melk, men nå klarer hun seg godt selv. Alle valpene har lagt på seg fra 100 til 180 g, og det viser at de får i seg melk. Den minste hannen, som jeg kaller "James Dean" er iherdig på pattene og har virkelig lagt på seg. Han var så tynn da han ble født men du verden for en arbeidslyst i forhold til å få fatt i den beste patten. Han har de to bakerste som favoritt, og klarer alltid å få tak i en av dem. Vi bytter på valpekassa bare en gang om dagen foreløpig, men det blir flere ganger om dagen etterhvert, så vi får nyte at jobben er ganske lett ennå.
De andre hundene er svært nysgjerrige på hva som foregår inne på valperommet, Clumberne er særdeles interessert. Sofus hopper med labbene opp på barnegrinda som stenger av valperommet, for å få se hva som lager sånn rar lyd, og hva Pernille bruker så lang tid på der inne. Kalle og Emma er litt bort til døra for å se men er fornøyde med det. Bendick og Vilde bryr seg ikke i det hel tatt, dette har de vært med på før.
Under "valpekull" vil jeg skrive litt om hvordan valpene utvikler seg fra uke til uke, samt legge ut nye bilder. Det er flere som har slitt med skader ol her på Hillheim i det siste. Matmor har fått seg en kraftig infeksjon i en fot, og kaller seg selv for "Halte Lotta", Bendick ble bitt av en veps noe som førte til en kraftig hevelse i leppa. Bra vi hadde kortisontabletter i huset. Kalle har fått seg et kutt under en av poteputene og halter litt, her har vi brukt flytende plaster. Han har nok skåret seg på en sten under et av sine mange bad. Edvin har gått turer med "ungdommene" og jeg har syklet med de som kan sykles med. Sofus har trent litt med vogna si. Han stortrives med å trekke vogna og er så stolt og bratt i nakken at han er et syn for guder. Jeg har økt vekta på lasten nå og er oppe i 25kg, tungt nok oppover bakker men Sofus får dratt opp farten, og da triller vogna greit.
Pelsstell har det også vært litt av, Clumberne børster jeg grundig en gang i uka, da sprayer jeg på barnebalsam slik at jeg får ut flokene uten at sliter på pelsen. Alt som setter seg fast i pelsen som kvister, barnåler ol, blir fjernet hver dag slik at det ikke skal tove seg inn i pelsen. Golden Retrieverne prøver jeg å holde klipt på halsen, stusser halen og klipper klør og poter jevnlig. Så da har jeg jo litt å gjøre med pels hele tiden. Vilde har fått løpetid, men vi venter med valpekull på henne til nyåret.
Vi på Hillheim vil gratulere Hege og Lasse, Kennel Pemberley med kjempeflotte resultater i Lofoten i helga! Hele 3 Cert tok de med seg hjem!
Molo gratulerer!
Uke 30
Vente uka vil jeg benevne denne uka som. Spennende og helt ulik alle andre uker. Pernille var stor og jeg syntes hun bare vokste og vokste, hoven i beina var hun også. Hun sov mye og var hyppig ute for å tisse, men spiste godt. Tempen ble tatt jevnlig fra søndag av, og på tirsdag kom det et tempfall. Hege hadde bedt om alle målinger, og særlig de som gikk ned mot 36 og under. Hege hadde jo tidlig i prossesen tilbudt seg å komme til Orkanger for å være med på fødselen, så det var viktig for henne å vite når hun skulle komme oppover. Hun har tross alt mange hunder å ta seg av selv også, samt en jobb som mulignes burde vært delt på to. Da tempen falt, fant vi ut at det var best hun kom på onsdag så hun ikke skulle komme for sent iallefall. Hege kom på onsdagkveld og vi spiste mat og pratet og hadde en kjempetrivelig kveld. Etter nærmere undersøkelser av Pernille ventet ikke Hege fødsel denne natten, så vi tok livet med knusende ro.
Vi ventet og ventet, spiste drakk kaffe og ventet. Leste, sov, luftet hunder og ventet. Spiste og spiste, leste, sov og ventet. Vi så nesten ikke på TV for den virker ikke hver dag her på Hillheim. Om den først virker og en setter seg til å følge med på noe, slår den seg av eller skifter kanal selv. En blir bare irritert, så jeg lar den være. Lørdag kom Edvin hjem og var overlykkelig for at det ikke hadde skjedd noe, han ønsket så sårt å ta del i Pernilles andre fødsel. Vi hadde også litt besøk i ventetiden, tantebarnet mitt Sandra lå over en natt og Maria's venninne Sunniva var her tidlig i uka. Begge dro like skuffet, ingen valper.
Lørdag begynte tempen å falle igjen, og denne gangen holdt den seg lav, lenge. Først tidlig søndag morgen begynte den å stige igjen. 19.30 søndag kveld begynte det å dryppe fostervann og 20.46 begynte de første veene, svake tette. Smertene kom også, uro og graving. Sutring og graving igjen. 21.30 kom første valpen, en gutt på 500g tett fulgt av tre brødre. Deretter kom 4 jenter, en på 440g og tre på 470g. Kl 01.00 kom den siste valpen, en gutt med utrolig mye vann i posen sin. Her måtte Hege jobbe mye for han var uten pust en stund, hadde svelgt mye fostervann stakkar liten. Men det var en kraftig hanne med det pågangsmotet, og så vakker. Han var født med den mørke nese brusken og et par timer etter var alle poteputene mørke også, helt utrolig. Pernille har nok lest boka til Astrid Indrebø før denne fødselen, forløpet og fødselen ellers var som det var tatt rett ut i fra den boka. Denne fødselen var så ulik den forrige som det bare er mulig å bli, totalt anderledes. Vi sjekket opp valpene og mor, og et par timer etter siste valp vi la oss. Jeg måtte holde meg våken for å følge med navlestrengene som Pernille så gjerne ville ta seg av. Maria var bare helt utrolig den natta, hun satt i senga ved siden av meg, og sa ifra hver gang det var uro i kassa. Hun hadde med seg dataen som holdt henne våken, flott jobba Maria. Tusen takk til Hege "Super nanny", som tok seg av hele fødselen, og forklarte alt underveis slik at jeg har fått masse lærdom å ta med meg til neste gang det skal fødes her på Hillheim. Pernille var ikke helt fornøyd med all den gode hjelpen, hun ville gjøre alt selv og så stygt på "fødselshjelpen" når hun ikke fikk bite av navlestrengene og spise morkakene. Hun fikk lurt seg til en lynkjapt etter siste valp, den kom nemlig litt etter valpen og førte til et par sekunders uoppmerksomhet fra oss tobente. Etter at Hege dro hjem på formiddagen på mandag fikk jeg sovet noen timer mens Edvin passet på. Hege har kommet seg vel hjem, men måtte sove litt nord for Lillehammer. Det var jo en lang våken natt, og det krever sitt. Tusen takk igjen Hege, og takk til Lasse som var hjemme og passet hundene og lot oss få låne Hege i så mange dager. Vi skal nok få gjort opp på en eller annen måten, bare vent!
Uke 29 Onsdag 15.juli 2009, Kalle 1 år
"Kallemann Amandus" gratulerer Laura, Bjarne og de andre fra valpekassa med dagen! Det hviler litt ferie modus her Hillheim nå, Maria har kommet hjem fra rideleir og har venner på besøk. Været er topp, og vi tar livet med ro. Vi venter spent på Pernille's nedkomst som nærmer seg med stormskritt. Hun er stor nå, og det er tungt å komme seg opp trappene. Matlysten er ennå på topp, men hun får mindre porsjoner og flere gang om dagen. Det er smått om plassen til maten for tiden. Vi var på Heimdal Dyreklinikk for å røntge Pernille på torsdag, og der kunne de telle 9 valper. Det er mange som er med på veddemålet om hvor mange det egentlig blir, spennende! Pernille er fremdeles med på tur, hver dag. Hun vil gjerne løpe sammen med de andre, men der går grensen. Hun får gå pent i bånd sammen med matmor.
De andre hundene løper rundt i skogen og koser seg, skitner seg til og får bade. Drømme situasjon for dem alle. Emma fikk seg en strekk i låret på mandag, men er i full aktivitet igjen nå. Med det tempoet og de hoppene hun utfører i løpet av en tur, er det ikke rart det kan bli en strekk i ny og ne. Bendick holder seg nære matmor, løper noen runder men er stadig innom for å se om vi er der, klok av skade. Clumberene er stadig på jakt og nesa er ikke opp fra bakken et sekund, herlig søksmønster.
 De tre gutta på Hillheim Sofus
og Bendick har fått et par prøveturer med med
vår nyinnkjøpte Nordic Cab hundevogn. Jeg er forsiktig med
vekt i begynnelsen, men skal øke gradvis. De to gutta syntes det
var ok å trekke vogn, Bendick syntes det var litt rart med det
rare som hang etter ham, men det gikk fort over. Det skal bli morro
å se om det blir faste fine muskler på gutta etterhvert.
Valperommet er nå klart og vi trenger bare å vente på den store dagen. "Jordmor" Hege, svigermor og bestemor Pemberley, kommer oppover på tirsdag for å hjelpe meg med fødselen. Det setter jeg utrolig stor pris på, greit å være to. Edvin er jo på jobb frem til neste søndag. Neste uke blir en spennede uke!
Uke 28 Dette har vært en rolig og spesiell uke. Spesiell på grunn av at det er bare hundene og jeg som har vært hjemme. Maria har vært på rideleir i Tydalen og Edvin har vært på jobb. Hundene har da fått all oppmerksomhet, og om de ikke kan svare så har de fått mange synspunkter, og spørsmål fra matmor, være seg politikk, filmer på TV eller andre ting jeg har hatt noen meninger om i løpet av uka. Fine turer har vi hatt, i topp vær. Mye svømmetrening, og det liker hundene godt. Jeg har hatt et par turer til legen, jeg sliter ennå med en infeksjon jeg fikk i Karibien sist jul. Det er jo bare i foten, så jeg har ikke vært flink nok til å se hva dette utviklet seg til. Store sår kommer og går, blodutredelser og ødem er en gjenganger. Så lenge jeg kan gå på foten har det vært ok for meg. Men nå er det tatt prøver, og jeg har fått krem og Lapidus linnement og da får vi bare ta tiden til hjelp og vente på prøvesvar. Det ordner seg nok.
Torsdag var vi en tur på Hugen, på besøk til Inger Karin, Oddbjørn og Karo. Jentene var på ferie til mormor. Vi gikk en lang tur med hundene med påfølgene bading og svømming, det var en sliten gjeng jeg hadde med hjem. Takk for nydelige jordbær fra Lensvika og kaffe. Trivelig å komme på besøk på Haugen. Fredag tok jeg en god tur med hundene før jeg skulle kjøre opp til Tydalen for å hente Maria og venninnen Marit. Det var under denne turen Bendick forsvant, å hjelpes meg hvor redd jeg var. Bendick er aldri lenge borte fra meg, så da det nærmet seg timen begynte jeg å bli alvorlig redd. Jeg måtte ringe Solveig, hva gjør jeg nå? Solveig var redd for at Bendick hadde blitt trukket ned av turbinene i demningen i området og ba meg lete der, hun hev seg i bilen og skulle komme. Jeg karret meg den til demningen, men så ingen ting. Da bestemte jeg meg for å prøve å komme meg nedenfor demningen, for å se om Bendick hadde kommet seg ned dit. Det var med livet som innsats og skrubbert på kne og albu, jeg på et vis kom meg dit. Der på en fjellhylle, grop sto Bendicksen, så glad over å se matmor, jeg så lettelsen i øynene hans. Sammen fikk vi kommet oss opp fra ura og ringt Solveig for å fortelle at han var funnet. Jeg hadde grått mine modige tårer, for jeg var en stund sikker på at Bendick fikk jeg aldri mer se i live. Så godt å finne igjen gutten sin!!!!
Jeg kom da fram til Patrusli gård for å hente Maria og Marit fra endt rideleir, dog noe sent. Men jeg fikk dem da hjem og de var kjempefornøyde med oppholdet. Maria kom hjem til helrenovert rom i rødt og sort, og var bare så fornøyd med det! I helga har vi tatt livet med ro og bare slappet av, grillet og vært så mye ute som mulig i det fine været.
Kalle er alltid i sitt ess på tur, makan til aktivitetsnivå Molo er ikke så langt etter hun heller I neste uke skal vi på røntgen med Pernille for å få en indikasjon på hvor mange valper det er, spennende!
Uke 27
Været
har bare vært helt fantastisk hele uka, og alle turene våre
har blitt avsluttet med et godt bad. Hundene har kost seg kongelig og
enkelte av dem er det umulig å få opp av vannet. Her under
kommer Kalle, Molo og Vilde. Kalle er virkelig en storsvømmer og
han langer i vei med gode, kraftige svømmetak. Han er overhode
ikke lydhør når vi skal rope ham opp fra vannet. Det er
ikke Molo heller, hun snur og svømmer lengere ut og tar sikte
på land på andre siden av vannet, evt elva. Pernille er
ikke glad, hun elsker også å bade men nå om dagen
må hun ta til takke med dusjen.
  Emma og Kalle leker godt sammen i vannet også Kalle i fin stil   Bendick finner nå alltid det som er størst Er dette en elg tro? Neida, det er bare Bendick Fredag kjørte jeg Edvin på jobb, han var ikke særlig happy for det kan jo hende han ikke rekker seg hjem før Pernille føder. Dette synes han ikke noe om, fordi han opplevde siste valping som en stor positiv opplevelse som virkelig har brent seg fast. Vi får se om Pernille venter? Det har blitt litt pelsstell denne uka også, Kalle fikk en skikkelig overhaling, han er jo ikke stilt på en stund. Clumberne fikk litt finstuss og Emma ble bare badet, hun har virkelig tatt sommerdrakten på. Fredag ettermiddag kom mor og "Beste" for å passe på Maria, Pernille, Vilde og Bendick mens jeg var på utstilling på lørdag. Vi hadde et nydelig rekemåltid på tidlig kvelden, før jeg gikk til sengs før kl 21 for å ha mulighet til å komme meg opp på natten. Klokken 04.00 natt til lørdag kjørte Solveig og Signar med hundene, og jeg med hundene ned til Vestnes på Møre for å stille på utstillingens første dag. Det var en opplevelse å kjøre på denne tiden av døgnet, ikke mindre en en hare og to elger fikk vi sett på veien. Det var nesten ikke en bil, så det gikk radig å komme seg over Dovre og ned Raumadalen. Nesten fremme til Vestnes fikk jeg en telefon fra en fortvilt Hanne, de hadde gått tomt for batteri og fikk ikke startet bilen. Fortvilelsen ble større da det viste seg at hverken Signar eller jeg hadde startkabler eller slepetau. Jeg ba Hanne stille seg ut i hovedveien slik at jeg kunne se hvor de var, og det var heldigvis ikke langt fra utstillingsområdet. Der fikk jeg spurt en av mennene som tok imot betaling for katalog og parkering om de kunne hjelpe Hanne og Jarle med bilen, og de var så hjelpsomme. Den ene kjørte av gårde, og fikk slept bilen deres i gang. Etter en runde for å få ladet opp batteriet litt var Hanne og Jarle og de tre Golden søstrene på plass på utstillingsområdet, heldigvis. Da vi kom til ringen med alt pikk pakket, hadde Hege, Pia og Darcy allerede inntatt arenaen. Hege hadde satt opp utstillingsteltet helt alene, bare helt av seg selv! Vi kom da også fort etter med rigginga, og var i orden i god tid før bedømmingen startet. Jeg var spent da jeg åpnet boksen med godbiter, var det lever? Sist helg da jeg skulle åpne esken med levergodbiter, hadde jeg nemlig tatt med meg kjøttsus til spaghetti som jeg hadde frosset ned i lik boks som leveren. Dårlig egnet til å ha i lomma!? Kalle var først ut av våre, han vant juniorklassen med CK, ble beste hannhund og tok sitt første CERT før fylte ett år. Kalle endte opp som BIM etter Solveig og Signar's Caprise, som ble beste tispe med CERT og hun ble BIR og til slutt 2.BIG. Vi gratulerer !
 Caprise       Kalle tok sitt første CERT i helga Kalle ble BIM Emma vant unghund klassen med Ck og endte til slutt opp som 3.beste tispe. " Nice summerdress" sto det i kritikken.   Emma med CK Sofus Linselus Selvfølgelig hadde jeg glemt kameraet hjemme på en slik dag, bildene av premierte hunder ble derfor tatt hjemme. Klar beskjed fra Maria: Bildene er tatt av Maria Myhr Nilsen. Så var det Clumberne sin tur, Sofus er svært preget av varmen og viser tunge bevegelser for tiden. Molo slo pappa's sin og ble til slutt 3. BIG. Tusen takk for hjelpen med Molo i BIR og BIM Signar!   Molo med CERT, BIR og 3.BIG Pappa Sofus er kjempestolt av Mollen Hege var førnøyd med CK på Darcy, og at Pia ble nr 2 av tispene i valpeklassen. Darcy er ikke stilt på lenge, men nå kommer Hege til å stille ham der det er mulig. En herlig hund, som bare må oppleves! Vi som kjørte hjem til Orkanger sammen var svært fornøyde, vi hadde med oss 5 CK, 3 CERT, 2 BIR, 1 BIM, en 2.BIG og en 3.BIG. Det var en svært overraskende dag, og utrolig positiv! Takker Solveig og Signar atter en gang for følget og for god hjelp!
Uke 26 Denne ukes blogg starter jeg med en trivelig hilsen fra Bajas, Annie og Kurt i Sømna. Julekullet ble ett og et halv år den 25.juni. Vi gratulerer alle med dagen.
Bajas ønsker Emma og andre fra valpekassen en fin ett og et halvt års
dag.
Han har fått lekehunden Prikken i gave i dag, og denne skal være med på ferie. Tirsdag var det jobb og siste møte i utstillingskomiteen før utstillingen på Dronning Maud's Minde på lørdag. Etter møtet hadde vi alt klart og vi gledet oss til gjennomføringen. Her hjemme har no dagan gått som de bruker å gjøre, men med litt mere rengjøring og rydding med tanke på at vi skulle ha gjester til helga. Pernille begynner å bære preg av sin drektighet, og plages av varmen. Hun er med på tur hver dag, men i steden for å la henne bade, spyler vi henne i utedusjen når vi kommer hjem. Hun er ikke helt fornøyd med dette da, for hun elsker jo å bade både i gjørme og rent vann. Torsdag kom Inger Karin med Karo, han skulle bo til oss i helga og stilles på utstillingen på lørdag. Karo fant seg fort til rette her, han har jo vært her før. Fredag kveld hadde vi dugnad på Dronning Maud, rigget opp ringer og satte opp telt, handlet det vi trengte til serveringen. Vi var svært så effektive og brukte ikke lange tiden. Da vi kom hjem tok det ikke lang tid før Hege, Pia, Ninni, Hedda, Kelly, Thea og Keegan kom. Det ble ganske livat et stund, men det roet seg etterhvert og hundene fant seg til rette. Det er helt utrolig hvor godt 14 hunder gikk sammen uten bråk, 5 av dem er hanner så jeg syns det er helt fantastisk i de bare kan rusle rundt her i fred og fordragelighet.
Vi spiste spaghetti til middag etter Maria's ønske, og gikk tidlig til sengs. Opp igjen kl.05.00 lørdag morgen for å dra på utstilling. Etter å ha satt av Edvin, Karo, Emma og Kalle på Dronning Maud, kjørte Molo, Sofua og jeg opp til Brundalen for å stille på Spanielutstillingen. I dag ble Sofus slått av Waltersen, som ikke var fult så preget av varmen som Sofus var. Molo fikk Cert og ble BIM. Så var det bare å sette seg i bilen igjen for å kjøre ned til Retriever utstillingen på Dronning Maud, for å hjelpe til samt stille hund. Dette så ikke ut til å bli noen god dag for Hege, bilden kokte da hun kom til utstillingsområdet og vi måtte tilkalle hjelp. Bilden ble tauet inn og en liten leiebil som Hege skulle disponere kom i bytte, svært liten. En helt vanlig personbil. Hvordan skulle dette gå, med 6 hunder og alt utstyret.
Dagen ble imidlertid reddet av at Ninni tok sitt andre cert og ble BIS unghund. Og at vi fikk med oss alt hjem ved å fordele utstyr og hunder i to biler. Emma ble nr 2 i unghundkalssen med HP og Karo vant åpenklassen med CK og ble til slutt 4. beste hanne. Edvin var kjempeflink til å stille, og Karo var svært så oppmerksom mot ham i ringen. Utstillingen ble gjennomført med glans, folk koste seg under de store trærne som gav en godt skygge i steksola. Vaffelsalget gikk strålende, brus og pølser gikk det mye av også. Og maken til premier skal en lete lenge etter, flotte praktiske premier som vi virkelig har nytte av. Virkelig flott gjennomført.
Det var godt å komme hjem etter en lang dag, dessverre ble det ikke noe bad på hundene i dag for vi skulle jo stille dem dagen etter også. Men godt var det uansett å få løpe fritt i hagen og kose seg. Lørdagkvedl ble det grilling, været var jo bare topp. Det ble et glass rødvin også, nydelig vin som Hege hadde med.
I kjelleren hadde Molo og Kelly et skikkelig festmåltid, 4-5kg valpefor ble satt til livs. Ikke vet jeg hvem som spiste mest men etter magevolumet på Molo så det ut som hun hadde foskynt seg godt. Hun var diger! Det ble tidlig kveld, alle bar preg av varmen og at det hadde vært aktivitet fra kl 05. om morgenen. Neste morgen skulle vi helt inn til Stjørdal og vi måtte opp tidlig igjen. Da vi kom frem fantes det ikke en plass å sette opp telt på. Vi plasserte oss utenfor området med teltene våre, og fikk ikke fulgt så godt med. Dette endte med at Keegan kom for sent til ringen og fikk dermed ikke delta på dagens utstilling. Vi startet med Clumberne og Waltersen trakk igjen det lengste strået. Molo bar preg av kveldens festmåltid og dommeren spurt om hun var drektig, da er det gæli. Men hun fikk HP da og god kritikk. Det fikk ikke Sofus, han falt nok ikke helt i smak hos denne dommeren. Slik er det bare. Vi gratulerer Walter og Nina med kjemperesultater i helga. Molo og Sofus syns nok matmor kunne hatt litt bedre tid til å snakke med dere, men så er det nå sånn at hun skal springe i en annen ring med de der gyldene litt mer langbeinte utgavene som også bor på Hillheim. Nina om du leser dette, send meg en mail slik at jeg får sendt deg bilder vi tok på søndag. Har dessverre mistet mailadressen din i forbindelese med et dataproblem vi hadde for en stund siden.
I Golden ringen gikk det også bra, Emma fikk ren rød og ble 3. beste tispe i unghunklassen , og bortsett i fra Keegan som gikk glipp av hele showet var Hege fornøyd med jentene sine. Jeg skulle løpe med Kelly i åpneklassen, men det var ikke bare lett. Hun skulle etter matmor som løp sist, og vi først. Det tok ikke lang tid før vi tok igjen Hege og Thea, her ble svingene kortet ned til det minimale, og Kelly la over på siden bare så støvføyka sto rundt oss. Vi var på mange måter glad for at det ikke ble noe gruppefinale på søndag, det var så varmt at det nesten ikke var til å holde ut. Vi pakket fort i bilen og kjørte hjem til hageslangen og spekematen. Hundene fikk seg en god dusj og vi så at det var en nytelse for dem. Inger Karin kom å hentet Karo ut på ettermiddagen og hun var kjempglad for det fine resultatet. Edvin takker så mye for en alt for fin gave! Etter at vi hadde spist varte det ikke lenge før vi gikk til sengs. I kveld var vi skikkelig skutt. Mandag morgen startet Pemberley gjenge opp klokken 05.00 igjen, de trodde det skulle være sånn, ettersom de hadde stått opp i denne tiden hver dag på Hillheim. Men Hege fikk roet dem og vi sov til 08.00. Da kjørte Hege og jeg til Motor Trade for å hente bilen, de hadde skiftet vannpumpe. Deretter kjørte vi opp til Trønderbur for å ta mål av bilen, for å evt sette inn bur. Det igjennstår å se om Hege og Lasse blir enige :-). Da Hege og hundene hadde kjørt, tok vi med oss hundene våre på badetur og det var kjempepopulært. Sofus og Bendick svømte lenge, Sofus ble litt sliten på slutten så jeg ble redd han skulle synke. Han er nok ikke helt kommet seg i form etter lungebetennelsen ennå, han var jo helt i ro i flere uker og det tar tid og bygge opp det tapte. Vilde er nok den som svømmer lengst og mest, med Molo som en god nr 2.
Tusen takk til Hege og hundene for besøket, vi hadde det så trivelig og du verden så godt det er med en god latter. Dere er velkomne igjen når dere måtte ønske. Når hundene går så godt sammen, er det jo bare en fornøyelse. Det hadde nok vært verre om en hadde måtte passe på, og ha dem adskilt hele tiden. Vi gleder oss Hege, til du kommer hit i rollen som jordmor.
Uke 25 Denne uka har vært så kort på en måte. Kom hjem fra Oslo natt til tirsdag, og tirsdag ble mest hviledag så uka startet liksom på onsdag. Været har vært heller dårlig, ikke mye som minner om sommer, ennå heller. Men turer har det blitt, mere pelsstell og ringtrening har det også blitt. Vi merker at utstillings sesongen har startet for fullt. Tirsdag kveld var det sommeravsluttning på Gangåsvatne for klassen til Maria. Vi hadde med oss grillmat og stoler. Det var kaldt men solen tittet da frem. Flere av jentene i klassen til Maria badet, de svømte lenge i det kalde vannet. Jeg følte meg som en istapp bare jeg så på, huffa meg. Vilde og Bendick fikk være med på grillturen og de nødt all oppmerksomheten fra ungdommene. En liten pølsebit i ny og ned ble det også, så de var kjempefornøyde. Torsdag kom Inger Karin og Karo, jeg skulle klippe Karo til retrieverutstillingen i Trondheim. Karo er blitt så dyktig til å være rolig på klippebordet, en skulle tro det var en annen hund enn den Karo som kom å skulle klippe seg for et år siden. Torsdag kveld ble Clumberne badet og stelt til utstillingen på Oppdal i helga. Fredag var vi på ultralyd med Pernille, hun er drektig ja! Her er det mange sa veterinæren, og så på meg med et lurt smil. Det blir spennende å se hvor mange. Vi kommer til å ta rtg før nedkomsten også, slik at vi får en liten indikasjon på hvor mange valper det er. Sist ble vi fortalt at det var 7 valper, men det ble født 11. Etter undersøkelsen kjørte vi Pernille til "mormor", hun skulle være i Fossegrenda i helga. "Mormor" synes det er greit å ha en turkammerat av og til. Da var det bare å laste inn hunder og utstyr i bilen og kjøre til Oppdal. Hege og Lasse, som vi skulle være naboer med i helga hadde allerede startet fra Oslo. Det var koselige leiligheter på Oppdal Alpintun. Koselige omgivelser og flott å lufte hunder. Etter at vi hadde pakket ut dro vi ned til utstillingsområdet og satte opp teltet. Det var i grevens tid, for her var det nesten ikke en plass å oppdrive. Det ble til at vi holdt av en plass til Hege og Lasse også, som sto fast i sommerferiekø oppover hele Gudbrandsdalen. Men etterhver kom de sigende og vi fikk satt opp deres telt også før vi dro opp til Alpintunet for å kose oss med middag. Edvin hadde laget en virkelig god viltgryte med elg. Han serverte ris og nydelig rødvin til.
Før vi gikk til sengs måtte Emma få seg et bad, en kan trygt si at pelsen ikke er helt på topp. På en annen side ser vi mer hvordan Emma er bygd, uten pels. Når hun er i full pels, blir hun så enorm at en ser hverken front eller hals. Neste morgen var vi oppe kl 05.00, Hege også! Vi var først på utstillingsområdet, som ikke er helt unormalt for Hege og meg. Edvin og Lasse er helt fortvilt over hvor godt tid vi vil ha, hadde det vært opp til dem hadde vi sovet et par timer lengre. Sofus og Molo var først i ringen til dommer Angel Garach Domech. Molo fikk cert og ble BIM og Sofus ble BIR, de fikk flotte kritikker.
Så var det Golden Retrieverne sin tur, og Emma tok sitt første Cert, ble beste tispe, BIR og til slutt nr fire i gruppefinalen. Dommer Tino Pehar var en effektiv dommer, her gikk det radig unna og det ble mye løping. Jeg vet ikke hvor mange runder Lasse og jeg løp med Normann og Emma i BIR og BIM finalen, men det var noen. Morro at Normann og Emma skulle bli de som kjempet om BIR. Da hadde vi to som skulle til gruppefinalen, og Hege sa ja til å stille Emma for oss. Sofus er litt vanskeligere å stille sa han tok jeg selv. Han ble uplassert mens Emma og Hege ble nr fire! Tusen takk til Hege for at hun stilte Emma så fint for oss, kjempeflott!
Etter
utstillingen måtte vi flytte teltene til den ringen vi skulle
være i på søndag, greit å ha det klart.
Denne lille fuglen så vi hver gang vi luftet hundene på Oppdal. Den satt ofte på en staur og så på oss. Vi kunne komme ganske nær før den fløy sin vei. Jeg spurte Kurt, matfar til Bajas om hvilken fugl dette er, han vet det meste om naturen. Han sa det er en Blå strupe, og at grunnen til at jeg ikke har sette den før er at den ikke er så vanlig langs kysten sør for Nord Norge. Søndag fikk vi pakket bilene, og kjørte til utstillingen . Været var helt fantastisk, og vi var redde for at det kunne bli for varmt. Men litt skyer av og til gjorde at det ble helt perfekt. Berit og Terje var de første vi traff ved ringen, de hadde kjørt opp om natten. De hadde kommet frem i god tid før bedømmingen startet, og fikk tatt seg en liten hvil i hver sin bil før de hadde rigget opp teltene. Det var så trivelig å møte dem igjen. Det var Clumberne som skulle i ilden først i dag også og dommer Claudio De Giuliani likte Sofus kjempegod, men syntes Molo hadde for lite utviklet hode. Sofus ble BIR og Molo fikk HP. I dag var det Lasse og Hege's Ninni som tok Certet i Golden ringen, og ble BIM. Emma ble nr en i juniorklassen med CK og andre beste tispe. Vi er kjemepfornøyde, og gratulerer Hege og Lasse med tispe Certet og Terje med hannhund Certet. I dag var det bare Sofus som skulle i gruppefinalen. Det ble en lang dag for ham og varmt var det også, så pigg var han ikke. Vi gjennomførte bra og Sofus ble nr 3 i gruppa. Sofus i gruppefinalen
Etter endt utstillingsdag, pakket vi og sa takk for nå til Hege og Lasse og de firbente. De kjørte ned sammen med Berit og Terje. Jeg var glad for at vi ikke skulle kjøre så langt som dem i dag. Vi kjørte innom mor for å hente Pernille på veien hjem, og mor kunne fortelle at Pernille omtrent hadde bodd på kjøkkenet. Hun er helt desperat på mat for tiden. Men de hadde fått gått lang tur både lørdag og søndag, og kost seg masse. Til middag ble det lapskaus på boks, godt og svært enkelt. Sofus viste sin glede over å komme hjem med noen kraftige byks og noen høye hyl, som resulterte i at en potteplante raste i gulvet. Godt å komme hjem ja! Takk til Hege og Lasse for en fantastisk helg på alle måter, vi har hatt det så hyggelig sammen med dere. Takk til mor som passet Pernille, så hun slapp å bli med på Oppdal. Vi gleder oss til du kommer opp igjen til helga Hege, du og de firbente er hjertelig velkommen!
Uke 24
Masse jobb denne uka også, faktisk så mye at jeg har fri den neste. Jeg har trent Kalle individuelt, i forhold til å gå pent i bånd og kontakt, sitt og bli. Han er blitt dyktig, gutten. Bra vær hadde vi tidlig i uka, men det gav seg kraftig på slutten. Vi har funnet en gammel "Pussur" bamse på lofet, og den har Bendick og Sofus lekt mye med i det siste. Hver sin gang, ingen krangling men når en av dem legger den i fra seg er den andre på pletten.
Torsdag hentet jeg Edvin på jobb, nå skal han være hjemme i 22 dager og det blir godt. Plenen må klippes og også mye annet hagearbeid som jeg ikke får tid til når Edvin er på jobb.
Fredag formiddag kjørte jeg til Oslo. Jeg skulle stille Emma på Skarnes på lørdag, og møte gjennom jobb på mandag. Meningen var at bare Emma og jeg som skulle dra, men Molo ble så lei seg da hun så at nå var det noe på gang, at jeg måtte ta henne med. Da jeg skulle klippe Emma fredag morgen, hoppet Molo like så godt opp på klippebordet hun også. Du må gjerne pynte meg litt også matmor, mente hun sikkert. Så da ble det Molo, Emma og jeg som kom til Hege og Lasse fredag kveld. Vi bodde der hele helga, og hadde det kjempetrivelig. Det er bare en drøm å komme dit, hundene deres er helt fantastiske og det at det kommer noen hunder uteifra synes de bare er morro, mega morro! Selv om de syntes Molo hadde et litt underlig utseende i starten, fant de fort ut at hun oppførte seg som en Golden. De synes nok litt synd på henne som hadde fått så korte bein, og så rart hode, men godtatt ble hun. Molo var så flink til å leke med lille Schiba, valpen. Hun sa i fra om det ble nok, men på en svært forsiktig måte. Valpen ble litt overrasket når hun skulle bite Molo i haka, der var jaggu meg mye å bite i, og så langt ut hun kunne trekke haka. Her var det mye løst ja, helt ulikt Golden haka. Fredag kveld, tradisjonen tro, ble jeg servert pizza og en øl. Omtrent rituale før en utstilling. Vi gikk nok litt for sent i seng, hadde så mye å prate om, så det ble bare fire timer på øre. Men igjen var Hege og jeg en av de første på utstillingen, før parkeringsvaktene. Vi hadde ikke den helt store dagen, ren rød og nr 4 i juniorklassen på Emma (uten pels) og Hege's, ren rød på Ninni og Pia valpen ble nr 5. Vi hadde en trivelig utstillingsdag uansett som vi avsluttet med kaffe og en god prat på kafe, sammen med Gry og Kjersti. Jeg sov litt på veien hjem til Østerliveien, men Hege måtte ta et par timer etter at vi kom hjem. Sola kom fram og det ble så nydelig vær utover kvelden, så Lasse, hunden og jeg ble værende ute i hagen. Lasse imponeret med andebryst til middag, med grønnsaker og fløtepoteter. Så nydelig! Og selvfølgelig måtte vi ha litt rødvin til på en lørdags kveld og ikke noen forpliktelser dagen etter. Dessert ble det også, store blåbær og bringebær med vaniljesaus, kjempegodt. Søndag etter frokost, dro Hege og jeg på tur i Østmarka. Hege hadde med 5 hunder og jeg to, alle i bånd. Men bare til vi kom for oss selv i en øde del av Østmarka. Hundene storkoste seg, særlig Molo som fant all den gjørma som var å oppdrive i området.
Vi fant også et lite vann på turen som hunden kunne bade i, enkelte ville ikke opp igjen. Det var bare så godt å se hvor herlig hele gjengen syntes det var å bade. Alle svømte som fisker og det var lange svømmeturer de tok.
På vei ned til bilen fikk jeg sett det dyret jeg frykter mest for tiden, åle seg over turstien. Hoggorm! Fytti katta, så ekkel. Jeg tenker på nesen til Molo, og de andre hundene som konstant er ned i bakken, og dette ekle krypet som kan bite. Jeg må bare roe meg ned på dette området, ellers blir vi jo bare sittende inne. Men jeg har virkelig respekt for denne ormen i forhold til hundene, meg får den ikke gjort noe, med digre støvler på uansett vær. Søndag kveld kjørte vi til Råde for å besøke Gro og familien. Gro har kjøpt hund av Hege, og Leo er en hund vi vurderer som partner til Vilde når hun skal parres på neste løpetid. Broren Darcy er også med i vurderingen og vi har på ingen måte bestemt oss ennå. Det var så koselig å komme til Gro, vi fikk kaffe, mineralvann og nydelig "fondant" kake som datteren hadde bakt. Vi tok en rask klipp på Leo og Darcey for å se hvem som så best ut på bildet. Har bare Leo bildet ennå, Darcy kommer.
I kveld hadde Heier familien disket opp med en nydelig kyllingrett, da var det bare å sette seg til et trivelig bord igjen. Og der sitter vi lenge! Det ble ikke veldig sent for jeg skulle på møte i Oslo på mandag. Lasse kjørte meg ned til Thon Opera Hotel, og det er jeg svært takknemlig for da jeg hadde et lass med bøker med meg som skulle leveres der. Molo og Emma ble hjemme hos Hege som hadde mye arbeid hun skulle gjøre, men positiv som alltid, så hun ikke mørkt på at de to smådamene fikk være på Pemberley mens jeg var på møte. Etter møtet kom jeg hjem til Østerliveien i taxi, hvem sto ved porten og ventet på "tante" Sidsel? Darcy, gode, glade Darcy. En så herlig gutt, bare god og snill han! Og veldig, veldig, veldig GLAD! Da jeg skulle kjøre hjem fikk jeg ikke start på bilen. Lasse sjekket opp det han kunne, men enden på visa var at vi måtte ringe NAF. Registerreima, sa mannen i den andre enden? Jeg prøver å starte sa Lasse, så holder du telefonen opp mot motoren. Nesten tomt batteri, sa mannen i den andre enden. Jeg har start kabler sa Lasse, og da gikk det ikke lange tiden før vi var på vei hjem. Vi var hjemme på Gjølme kl.01.30 natt til tirsdag så det gikk ganske radig. Hundene ble kun lufet på Dombås, det gikk greit så lenge de hadde vært ute hele dagen. Da vi kjørte over Dovre var det 1+ grad, ikke mye som minner om sommer nei. Ingen tegn til at jeg vil slite ut sommerklærne i år heller. Tusen, tusen takk til Hege og Lasse for at dere har huset meg, Molo og Emma hele helga med kosten og alt! Det er så hyggelig å være hos dere, og hundene deres er helt fantastiske. Arbeidsvillige og glade, helt topp synes jeg. Nå skal Edvin diske opp på Oppdal, slik at dere kan komme til ferdig middag fredag kveld! Da ska vi kos oss! Uke 23 Jobb, møter og jobb samt dårlig vær har preget denne uken. Jeg kjenner igjen på at jeg er blitt svært så værsyk med åra, ikke bare i Harstad på vinter'n. Helt greit med en eller to dager med regn, storm og kulde men ikke en hel uke, nei og atter nei. Hundene stortrives under slike forhold, så de er det ikke synd på. Nå er det bare Clumberen som har pels igjen, også Pernille da som ser ut som en sau med bamselabber. Litt pels stell måtte også til i denne uken, for lørdag kjørte vi ned til NKK Drammen i "jakten på storcertet". Det var Solveig med Ellie, og jeg med Vilde, Molo og Sofus som tok turen. Jeg hadde håpet Vilde ville holde på pelsen til denne utstillingen, men der tok jeg grundig feil. Det bare ryr av henne liksom, og når det regnet i tillegg når hun ble stilt, brukte dommeren litt tid på å få ristet av seg alt håret. Huff, huff! Vi overnattet på By the Way nær Drammen, helt greit overnattingssted. Vi spiste middag på kroa der før vi tok et glass rødvin sammen på rommet mitt, mens vi vurderte om vi skulle gjøre noe med pelser. Men alt så greit ut og vi gikk til seng kl 22! Søvn ble det dårlig med både for Solveig og meg, en skikkelig urolig natt. Men vi var oppe kl.06 neste morgen, klare for utstilling. Frokosten ble ikke servert før kl 10.00 på dette overnattings stedet, og det kunne lett blitt et broblem for meg. Jeg er så avhengig av fokost og kaffe at jeg får ikke startet dagen uten. Heldigvis var det en bensinstasjon forbundet med overnattings stedet, og du verden for en "serviceminded" Svenske som jobbet der på morran. Det ble nytraktet kaffe, nystekte boller og er kaffekanne med varmt vann til pulverkaffen! Da var det bare å kjøre til Drammen og utstillingsområdet, energien var på topp. Vi fikk rigget opp telt, bur, stoler og alt annet som skal på plass i leiren. Solveig og jeg er ganske effektive, så det gikk fort. Da vi var ferdige, var det ennå en time til bedømmingen startet. Hege kom også kjørende etterhvert, så vi hjalp henne å rigge opp telt ved Golden ringen. Solveig og jeg hadde vårt telt på nedre bane, så det var flott for Vilde og meg å få bo i Hege sitt telt når skurene ble på det verste i det vi skulle i ringen. Clumberne startet showet, og Sofus var først i ringen. Dommer Leila Kärkäs hadde med dommerelev, og det var givende. Hun fortalte hvordan hun ønsket at en Clumber skulle se ut, bit for bit. På den måten ble både Sofus og Molo svært så nøye gjennomgått, og fikk en svært detaljert beskrivelse. De to var de eneste Clumberne og ble BIR og BIM. Pappa Sofus, denne gangen i Champion klassen fikk nok et CACIB og Molo som ennå er junior fikk Cert.
Tusen takk til Solveig som stilte Molo for oss i BIR og BIM. Det er nemlig ikke helt enkelt å stille Mollen med matmor i samme ring, det blir fort en galopp. Litt over kl 10.00 forlot Vilde og jeg teltet på nedre bane for å flytte inn til Hege ved Golden ringen. Der ble vi i tre og en halv time, og Solveig, Ellie, Molo og Sofus lurte på hvor i all verden vi hadde blitt av. Jo da, det tok tid i Golden ringen, det var ca 20 tisper i åpen klassen og Vilde ble nr 4 med CK (uten pels). Vi var kjempefornøyd i forhold til pelskvaliteten men, "jakten på stor Certet" fortsetter. Etter endt bedømming i Golden ringen, ilte vi ned til Solveig og gjengen og startet nedrigging av leiren. Sofus skulle i gruppefinalen, men vi syntes det var greit å ha alt pakket i bilen slik at vi bare kunne dra rett etterpå. Finalen kom med et " fb drittvær", jeg var så våt at det rant fra hår, klær, hund og alt. Sofus var ikke særlig "happy" i regnet, selv leveren han hadde fått av tante Hege kunne ikke muntre opp. Han ble uplassert i gruppefinalen, og jeg må være ærlig å si at det var en lise å få sette seg i bilen med varmen på full guff, og starte på veien hjem. Vi hadde en kjapp men trivelig hjemtur, stopp på Rudshøgda med foring, vanning og lufting av hunder. Inn på kroa for et lett måltid, fylte opp med kaffe i koppene slik at vi hadde et stykke på vei nordover. Samt at vi hadde nok av godis, les energi, til vi kom hjem. 00.30 var vi hjemme på Gjølme, da kom Signar med Kalle og Emma som hadde bodd i "huset i skogen" fra lørdag til søndag. Signar hadde tatt dem med på en lang, lang fjelltur på søndag. Pernille og Bendick var hjemme på Hillheim med mor og Maria som "barnevakt". Maria var alene hjemme med dem fra kl.20.00 til vi kom hjem, takk Maria du var flink, kjempedyktig!
Tusen takk til Signar igjen, for pass av Kalle'n og Emma. Takk for turen Solveig, håper det blir flere! Neste gang håper vi at ringene ligger på samme nivå :-)
Uke 22 Det var godt å ta seg igjen et par dager etter Østersunds turen, formen var ikke helt på topp mandag og tirsdag. Det har vært mye her hjemme nå, både av det ene og det andre. Onsdag kveld var jeg på ekstraordinært årsmøte i Retriever klubben, avd Trøndelag. Og vi fikk satt ned et styre, jeg tror dette styret vil fungere godt. Torsdag morgen kjørte jeg til Oslo for å hente hjem Pernille, Maria var også med på denne turen. Kjempekoselig med selskap. Vilde og Kalle ble med oss mens Clumberne, Emma og Bendick var hjemme hos Edvin. Vi hadde et nydelig vær på turen ned og lite trafikk. Vi hadde forventet en forsmak på pinsetrafikken, men den merket vi ingen ting til før vi kom til Oslo. Vi hadde avtalt med Hege at vi skulle møtes hos Dr.Dyregod, men Hege ble stående i kø og rakk ikke frem før vi var nesten ferdige. Da kjørte vi rett hjem til Hege og Lasse, dvs. jeg hang på hjul etter Hege og resultatet ble at jeg kjørte på gult i absolutt alle lyskryss. Men frem kom vi og Maria og jeg var så spente på om Pernille var glad for å se oss igjen. Hun har jo hatt det så godt hos Hege og Lasse. Men du verden så glad hun ble, ellevill vil jeg si! Hun ville gjerne inn i bilen med en gang. Lille Shiba er igjen hos Hege og Lasse ennå, hun skal bli bra i kloa si før hun drar til Sparbu i Nord - Trøndelag. Maria og Shiba fant hverandre, og de trivdes så godt sammen.
( Shiba bildene er tatt av Maria) Kalle fikk møte de store gutta, Normann og Darcy, og det gikk kjempefint. Kalle ble så godt mottatt. Kalle ble også svært betatt av Shiba og inviterte til lek. Han syntes også som de andre gutta at Pernille luktet svært så godt.
Vi fikk også være med Hege en tur på Ekebergsletta med hundene. Hege skulle trene litt med en Chribas tispe, som hun skulle hjelpe eierne å stille til helga. Vi fikk også gått oss en god tur, samt at vi fikk sett området og utsikten over Oslo. Virkelig et flott sted og et yrende hundeliv. Da vi kom hjem vartet vertskapet opp med en nydelig middag. Lasse grillet hel indrefilet, og Hege laget fløtegratinerte poteter og en nydelig salat. Selvfølgelig ble det et glass vin til også. Edvin skulle ha smakt den fileen, den hadde han likt og Lasse hadde fått terningkast 6. Fredag morgen, etter frokost, fulgte Hege oss ned til Hauketo før hun kjørte videre til veterinæren med Shiba. Maria og jeg skulle møte Lars, onkel og bror. Vi gikk på kafe og koste oss med is, brus og kaffe. Vi satt ute for været var bare helt fantastisk. Vi kunne ikke bli så lenge for nå var det like før pinsetrafikken startet opp. Vi kom oss lett ut av Oslo og merket ikke trafikken før vi fikk den i mot oss lengere opp i Gudbrandsdalen. Edvin hadde disket opp med elgfilet og noisettepoteter da vi kom hjem, og rødvin. Matmor sovnet på sofaen før glasset var halvtomt og Pernille på puta foran TV 'en. Hun syns nok det var godt å komme hjem, selv om hun har hatt det som plommen i egget på Pemberely. Tusen takk for all god hjelp Hege og Lasse, håper dere får det roligere nå når Pernille har reist. At gutta boys slår seg mer til ro liksom. I pinsen hadde vi et helt fantastisk vær her i Trøndelag, og vi fikk fine turer med hundene samt startet grillsesongen. Selv om været var flott, fantes det masse våte mudderhull i skogen. Disse fant Kalle. han fant alle!
Pernille er nå parret med Keegan (Pemberley's Jane Austen Design) og vi venter valper rundt 26. juli. Mer informasjon om Keegan og Pernille, vil bli lagt ut under valpekull. Informasjon om Keegan, se på hjemmesiden til Pemberley's
Uke 21 Mandag morgen satte jeg meg i bilen og kjørte til ned til Oslo. Med meg i bilen hadde jeg Pernille og Vilde, Pernille skal bo hos Hege og Lasse på Pemberley i en uke, og Vilde fikk være med på dametur. Hun skulle møte "tante" Hege og venninna Thea igjen. Turen ned gikk radig, en stopp var alt vi trengte. Da vi kom frem til Lasse og Hege kom det en familie som skulle hente med seg guttevalpen Japp hjem. Det var en lykkelig familie som dro derfra med en herlig valp i armene. Det var ennå igjen 3 valper og de var til å spise opp. Det syntes Pernille også for hun lekte forsiktig med de små. Vilde er liksom litt mere brydd hun.
Hege laget en nydelig middag på kvelden, og Lasse serverte nydelig vin til. Vi hadde det så koselig. Pernille og Vilde gled rett inn i Pemberley flokken og så ut til å stortrives. Det var morro å bli litt mer kjent med hundene til Hege og Lasse. Det er jo Thea vi kjenner best, men resten av gjengen var like glade og vennlige som henne, tydelig hunder som har det godt. Alle har jo sin personlighet og det var svært tydelig at Marthe er mamma's jente. Tirsdag morgen tok hun seg en tur på egne hånd, krøp under gjerdet og borte var hun. Dette var nok en slags protest på at Hege viet så mye oppmerkosmhet til valpene, Pernille og Vilde. Hun kom heldigvis hjem etter en stund, hel og uskadd! Nå tenker jeg det blir tetting av gjerdet på Pemberley.
Etter frokost kjørte Vilde og jeg hjem til Gjølme. Før jeg gikk til seng fikk jeg klipt ferdig Molo og Sofus som skulle på utstilling i Østersund, samt badet Emma. Ellers hadde jeg stelt i stand de andre før jeg dro til Oslo. Onsdag var det heldagkurs gjennom jobb og deretter rett hjem å pakke og bade Clumbere før vi skulle reise til Sverige på Kristi Himmelfartsdag. Solveig og Signar kom hit ved 13 tiden på torsdag og vi satte kursen mot grensa. Vi skulle bo på Tengens Camping, like utenfor Østersund. Vi handlet inn litt mat til kvelden på Jerpen, og det ble Falunkorv og potetmos på menyen. Fredag morgen skulle Solveig og jeg hjelpe Åsa å klippe Cornelius som skulle stilles som spesial veteran på Open showet på lørdag. Etter det var gjort var det tid for shopping. Vi handlet "solcellefigurer" som skal stå i hagen, frosk, snegle og et par sopper. Vi handlet vin, og matvarer. Maria fikk seg kreppetang og "Monster" energi drikke. Været var helt topp på fredag så vi bestemte oss for å grille på kvelden. Etter at Solveig og jeg hadde sett over klippen til de hundene som skulle stilles på lørdag, tente vi på grillen. Det blåste ganske kraftig, så vi valgte å spise inni teltet som vertinnen på Tengens hadde åpnet til ære for oss. Det ble pølser, kyllinglår, salat og potetsalat og vi hadde det kjempekoselig. Lørdag var det dags for Open Show i Aspås. Flott vær, men vi valgte å sett opp teltene da det blåste litt i dag også.
Kalle ble nr 2 i junior I med HP, og Bedick ble nr 2 i Limit med HP. Emma ble nr 4 i Midt Limit og Vilde vant Limit og ble til slutt beste tispe.
Etter utstillingen på lørdag var det tid for å bade Clumberne som skulle i ilden på Travet på søndag. I dag var det kjøttboller med fløtesaus og pasta som sto på menyen, tradisjonen tro. Vi måtte pakke det meste på kvelden for på søndag skulle vi kjøre til utstillingen kl 07.00 og da skulle hyttene være rengjort og alt skulle være klart for avreise. Det er ikke noe hvilehjem å dra på utstilling nei. Det var Clumberne som skulle først i ringen på Travebanen på søndag. Sofus fikk sitt svenske Cert, han ble da Svensk utstillings Champion og BIR. Molo fikk også Cert og ble BIM, slått av sin far. Sofus ble til slutt nr 4 i gruppefinalen. Så var det Kalle sin tur, han fikk blå sløyfe denne gangen. Bendick ble nr 4 i åpneklassen, ikke helt i Pels. Lille Emma ble nr 2 i juniorkalssen med CK og Vilde vant hele Golden klassen, og ble til slutt nr 5 i gruppefinalen.
  Nå er vi spente på resultatet i gruppefinalen 5. og 4. premie på Vilde og Sofus, for en dag! Ja for en dag, for ei helg, vi er så fornøyde og glade. Slike resultater ser man ikke hver dag. Vi var slitne da vi dro hjem, men vi fikk da handlet litt på Åre også. Nå har vi mat lenge. Edvin var så opp i det da BIR, BIM finalen foregikk at han glemte helt å ta bilder. Det var virkelig spennende. Tusen takk igjen til Solveig og Signar for en kjempefin tur. Begge Springer Spanielene deres fikk CK på travet, så de var også svært fornøyd. Takk til Edvin for handling av Molo og Vilde, sammen er vi "dynamitt". Takk til Maria som var så flink til å lufte Molo og Kalle på travebanen, dagen ble jo så lang. Søndag fikk jeg telefon fra Hege som kunne fortelle at første parringen mellom Pernille og Keegan hadde vært en knall parring. Nå blir det spennende å se hva dette blir til.
Uke 20 Tirsdag fikk Pernille løpetid, den har vi ventet på i over 3 måneder. Det er hektiske tider både på jobb og ellers, så dette med parringen blir en brikke i puslespillet. Heldigvis skal vi bruke en hanne fra Pemberleys, Hege og Lasse, og de har tilbudt seg at Pernille kan bo hos dem under parrings perioden. I tillegg skal Berit hjelpe til med selve parringen, så hva jeg skal gi disse snille menneskene som takk vet ikke jeg? Alle hundene er i storform nå, så de har fått noen fine treningsturer sammen, samt litt individuell trening.
17. mai gikk Maria og jeg i tog fra ungdomskolen kl.09.30. Vi gikk en drøy runde i Orkanger sentrum og jeg fikk se deler av Orkanger jeg aldri har sett. Vi hadde et fantastisk vær, det er mange år siden jeg har opplevd en så varm 17.mai. I år var det ingen grunn for å bruke ullundertøy under bunaden nei. Etter toget tok vi med oss hundene og en ryggsekk med mat og godis og dro på tur. Vi hadde avtalt med Solveig og Signar at etter toget skulle vi ta en tur opp til Fjølåsen sammen. Vi hadde en fantastisk tur, det været og den utsikten! Da vi satt der oppe med utsikt over deler av Trondheimsfjorden og Trondheimsleia fikk vi se to Hurtigruter som gikk ut samtidig. Dette er en skjeldent syn, men du verden så flott.
Dette var en koselig måte å feire 17.mai på, flere timer ute i flott natur og nydelig vær. Det er jo aldri kjedelig når Signar er med i | |
Bendick koser seg
Molo også 
