|
|
|
|
|
|
|
Til minne
Rainbow Bridge Just this side
of heaven is a place called Rainbow Bridge. When an animal dies that has
been especially close to someone here, that pet goes to Rainbow Bridge.
There are meadows and hills for all of our special friends so they can run and play together. There is plenty of food, water and sunshine, and our friends are warm and comfortable. All the animals who had been ill and old are restored to health and vigor. Those who were hurt or maimed are made whole and strong again, just as we remember them in our dreams of days and times gone by. The animals are happy and content, except for one small thing; they each miss someone very special to them, who had to be left behind. They all run and play together, but the day comes when one suddenly stops and looks into the distance. His bright eyes are intent. His eager body quivers. Suddenly he begins to run from the group, flying over the green grass, his legs carrying him faster and faster. You have been spotted, and when you and your special friend finally meet, you cling together in joyous reunion, never to be parted again. The happy kisses rain upon your face; your hands again caress the beloved head, and you look once more into the trusting eyes of your pet, so long gone from your life but never absent from your heart. Then you cross Rainbow Bridge together.... Author unknown
Chervood's Snowthunder, Sofus 22.08.2006 - 23.09.2010 |
|
|
1.februar 2009 kom du fra Danmark og Kennel Waterloo til Hillheim. Du Clumber gutten vår Sofus, Molo's pappa. Du var en tilpasningsdyktig ung herremann og fant deg fort til rette hos oss. Du trivdes sammen med de andre hundene, selv om du og Bendick måtte ha et oppgjør dere imellom. Men etter det fant du plassen din i flokken og senere rådet bare fred og fordragelighet.
Du fikk være med på utstilling så snart anledningen bød seg, på bare 4 utstillinger ble du både Norsk og Svensk utstillingschampion. Du fikk flere gruppeplasseringer og din største bragd måtte vel være 1.BIG på NKK's utstilling i Tromsø oktober 2009. Og at du Sofus, var en flott representant for rasen fikk vi flere beviser for i form av gode resultater og fantastiske kritikker.
Ditt varemerke var glede, du var bestandig glad. Halen gikk hele tiden, også når du fikk kjeft for ett eller annet du hadde gjort. Dette gikk også igjen i alle kritikker, som herlig temp m/loggrende hale, happy lad, lovely happy type, tiltalende vesen, happy temp osv. Daglig fortalte du oss hva hunden sa, og var så glad når vi kunne tilby deg en godbit for det. Kjeft ja Sofus, det fikk du både titt og ofte. Det var i forbindelse med all maten du stjal fra oss, kilosvis med ost, flere hele brød, langpanne med brownies, pakker med hønsebuljong og spiselig søppel fra raskbøtten. Du hoppet gjerne opp på bordet og drakk av fløtemugga, veltet glass og ølbokser for å få tak i innholdet. Middager som lå til tining ble vi ofte snytt for, for de hadde jo du satt til livs i frossen tilstand, herunder nevnes elghakk og klubb (raspeballer). Jeg husker også når jeg tok deg på fersken med hode opp i gryteretten som sto å putret på komfyren, når du så jeg kom, dro du hode opp fra gryta og ristet deg kraftig så hele kjøkkenet var fullt av tomatsaus. Da måtte matfar ta deg med i dusjen. Du var så glad i å bade og bli stelt Sofus. Du hoppet opp på klippebordet uten at noen bad deg om det, du hoppet gjerne opp selv om noen av de andre hundene sto der også du. Alt for en godbit. Du var så stolt da du fikk silkedekkenet ditt, du spradet rundt i stua og fortalte hva hunden sa.
Sofus du elsket turer i skog og mark, sommer som vinter. Du var den første til å melde deg på når du forsto at det var klart for tur. Du satte nesa i bakken så snart du slapp ut av bilen og der var den til turen var slutt. Du var fantastisk på spor, noen ganger litt for flink. Du glemte deg ofte bort, og det kunne ta litt tid før du oppdaget at matmor og resten av gjengen var borte. Jeg var ved flere anledninger virkelig redd for deg Sofus. Du fant oss hver gang, og for en glede og lettelse du viste da flokken var samlet igjen. Det et par egenskaper jeg setter utrolig stor pris på hos hunder i tillegg til godt gemytt og det er arbeidsvilje og positivitet, og det hadde du så det holdt. Alt var positivt, enten det var at vi skulle på sykkeltur, ut å trekke vogna di, svømme, agility, utstillingstrenging, ja alt var morro for deg.
Men nå er du borte Sofus, så fort og meningsløst ble du tatt fra oss. At en pose med søppel fra et musebur skulle bli din bane hadde vel ingen av oss som er igjen drømt om. Nå har jeg ingen Sofus som jeg må vekke om morgenen, du var alltid så trøtt. Matfar savner kompisen sin, du satt alltid på foten hans og holdt ham med selskap på trappa. De andre hundene savner deg også Sofus, de virket helt apatiske i flere dager etter du gikk bort. Og puta di under trappa, det virker så utrolig tomt under der nå. Du var jo så ung og skulle hatt så mange fine år sammen med oss. I skogen, på agilitybanen, på utstillinger osv. Jeg skal aldri få gjemme ansiktet mitt ned i den myke gode silke pelsen din mer, eller får en hoppende glad og lykkelig Sofus i fanget. Jeg skal aldri mer få nusset den myke snuten din, og kose med de lange myke ørene. Jeg skal aldri mer få se og ta på de store gode potene dine. Kjære snille, gode, rare Sofus vi vil alltid huske deg og savne deg, en personlighet som din setter spor. Vi var så stolte av deg Sofus, du var et prakteksemplar av en hund. Selvfølgelig kunne vi vært all stjelingen av mat foruten, men all gleden du spredde rundt deg gjorde at vi glemte det. Du ble tilgitt, hver gang du gode gutt. Hvil i fred kjære Sofusen vår. Savner deg så inderlig..........
Takk for alt kjære Sofus! |
|
